Lønn

Hva er lønn?

Arbeidsavtalen din er en kontrakt som sier at du gir bort friheten din til enkelte tider, hvor du skal utføre arbeid for arbeidsgiveren din, hvor kort sagt arbeidsgiver bestemmer. I retur for dette får du lønn for arbeidet.

Brutto-, netto- og reallønn

Bruttolønn er den totale lønnen du får før skatt er trukket, dette er i motsettning til nettolønn som er den lønnen du har etter skatt er trukket fra.

Reallønn derimot er sammenlignes nettolønnen din med hvor mye varer og tjenester du får for lønnen din, dersom du får mer varer og tjenester i år enn i fjor, har du opplevd en reallønnsoppgang. Skulle du motta mindre varer og tjenester, har du opplevd en reallønnsnedgang (selv om du kanskje faktisk får mer penger i år enn i fjor).

Det er også verdt å merke seg at det totale bruttolønn beløpet alle ansatte får hver måned, ikke er det samme som bedriftens lønnskostnader. Pensjonsparing, feriepengeavsetting, forsikring og arbeidsgiveravgift kommer oppå dette og skal iberegnes. Generelt sett kan man gange beløpet med 1,36 som vil gi et mer realistisk bilde av hva de faktiske kostnadene for bedriften er.

Hvordan er lønn regulert?

I Norge er det lite bestemmelser om lønn i loven, og det er ingen lov som sier at man må tjene minimum så og så mye, så i mange tilfeller vil det være helt lovlig å jobbe for 10 kroner timen.

Siden starten på 1900 tallet har tariffavtaler (Standardoverenskomsten for vår del) spilt en viktig rolle for lønnsutviklingen, der de har innført minstelønnsatser for forskjellige bransjer.

Norges første overenskomst, Verkstedsoverenkomsten fra 1907, gav minstelønnsatser for menn i industrien. Skjermdump fra arbark.no

Etter Verkstedsoverenkomsten kom med sine minstelønnsatser i 1907, har det kommet veldig mange overenkomster/tariffavtaler, og de fornyes nå annenhvert år.

Lønnsoppgjør

Hvert år er det lønnsoppgjør, for de aller fleste private bedrifter med tariffavtale, slik som oss, har man et sentralt lønnsoppgjør etterfulgt av et lokalt lønnsoppgjør.

Det sentrale lønnsoppgjøret starter i mars, ved det for mange kjente frontfagsoppgjøret. Essensen i frontfagsmodellen er at den industrien som er konkurranseutsatt (altså konkurrerer med utlandet) forhandler først, og etter seg setter de en ramme for alle andre forhandlinger.

Grunnen til at det gjøres på denne måten er at den nevnte industrien, som er viktig for Norge, ikke skal «knekke ryggen» og gå konkurs ved at et oppgjøret blir for godt, samtidig er industrien nettop et sted med god organisasjonsgrad (mange medlemmer) i hele og faste stillinger som vet å stå på kravene, det gjør at maktforholdet blir ganske jevnt i disse forhandlingene.

Rammen som fastsettes baserer seg på forventninger og tåleevne, men er ikke et tall som er tatt ut av ingenting, Statistisk Sentralbyrå (ssb.no) bistår med mye tallfakta. Rammen er også heller ikke fasit for hvor mye du får i lønnsoppgjøret. Normalt sett vil det sentrale oppgjøret havne under hva rammen er. Dette er fordi det resterende skal gis lokalt, men det betyr også at bedrifter som ikke går så godt eller har gode fremtidsutsikter vil havne godt innenfor ramma, mens i sotsatt tilfelle, med gode fremtidsutsikter, gode regnskaper, kan gå utover rammen.

Ramma gjennom flere år:

  • 2023 – 5,2%
  • 2022 – 3,7%
  • 2021 – 2,7%
  • 2020 – 1,7%
  • 2019 – 3,2%
  • 2018 – 2,8%
  • 2017 – 2,4%
  • 2016 – 2,4%
  • 2015 – 2,7%

Da vet du litt om hvordan lønnsnivået ditt blir til, og hvordan det utvikler seg. Så da går vi over til mer spesifikke spørsmål.

Fått feil lønn

Feil lønn er et problem, enten du har fått for mye eller for lite. Dersom du har fått for mye kan man som hovedregel ikke gjøre trekk i lønn for dette, dette må skriftlig avtales. Til info står det som en klausul i den standard arbeidskontraken som benyttes hos oss, så her må det vurderes veldig konkret i hvert enkelt tilfelle, og vi anbefaler deg kontakte en tillitsvalgt for å få hjelp til å vurdere dette.

Dersom du har fått for lite, må man selv gjøre et krav, hvor man har regnet ut hva dette kan bety i kroner og øre, og legge til eventuelle forsinkelsesrenter, også her vil vi anbefale kontakte en tillitsvalgt for å få hjelp med dette. Det er verdt å merke at man ikke kan stille krav lenger enn tre år tilbake.

Husk også at dersom du har fått «for lite» lønn fordi du selv ikke har levert dokumentasjon for tidligere arbeidsforhold, er ikke å regne som feil lønn, og vil først endre lønnen din etter du har levert dokumentasjon.

Hva er lønn?

Både månedslønn, timeslønn, overtid, bonus, UB tillegg, provisjon, gratiale m.m. er lønn og skattbar inntekt. Men, sikker inntekt, det du kan gå i banken å få lån på, inkluderer normalt sett ikke gratiale, provisjon eller bonus f.eks. da disse ikke er en garantert inntekt, og kan forsvinne på kort varsel.

Feriepenger

Etter loven skal arbeidsgiver sette av 10,2% av utbetalt lønn som skal utbetales som feriepenger. Da vi har tariffavtale, har vi 12% i feriepenger, for arbeidstakere over 60 år er feriepengesatsen 14,3% av fjorårets inntekt.

Som hovedregel blir feriepengene utbetalt ved ved sluttoppgjør, dersom man avslutter arbeidsforholdet. Dette gjøres også hos oss. Da vil det være lurt å sette av disse pengene, slik at det ikke blir veldig økonomisk trangt når man skal avvikle ferie ved ny arbeidsgiver.

Lønnslipp

Du har, etter loven, krav på lønnslipp. Denne skal komme ved utbetalingen eller straks etter. Dersom du ikke får lønnslipp, må du kontakte arbeidsgiver. Din lønnslipp er også din bekreftelse på din innbetalte skatt.

Merknad

Denne teksten er ment som en veileder, og vil ikke være juridisk bindene for noen parter. Denne reflerer det man opplever som gjeldende praksis når artikkelen er publisert, og er ment for å kunne informere om ting du kan være usikker på.

Les også: