Hovedavtalen


Denne siden er ikke oppdatert med siste avtale fra 2022, se dokumentet i menyen til venstre for å se siste versjon.

Hovedavtalen av 2018

Del A

Kap. I Partsforhold, virkeområde og varighet

§ 1-1 PARTSFORHOLD

Hovedavtalen gjelder mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) med samtlige landsforeninger, lokale foreninger og enkeltbedrifter og Landsorganisasjonen i Norge, Handel og Kontor i Norge, Forbundet for Ledelse og Teknikk og disse forbunds tilsluttede avdelinger og medlemmer, jf. Del D.

§ 1-2 VIRKEOMRÅDE
Hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler for funksjonærer som er eller blir opprettet mellom de organisasjoner som er nevnt i overskriften og/eller deres medlemmer, og som ikke omfattes av andre Hovedavtaler.
Hovedavtalens Del B gjelder for industri- og håndverksbedrifter på samme måte som den tidligere produksjonsutvalgsavtale. Det er forutsetningen at NHO og LO og de interesserte arbeidsgiverforeninger og forbund når som helst kan oppta forhandlinger om å gjøre Hovedavtalens Del B gjeldende eller å tilpasse reglene i Del B for andre deler av næringslivet enn håndverk og industri.

Denne avtale, som trer i kraft 1. januar 2018, gjelder til 31. desember 2021 og videre 2 år av
gangen hvis ikke en av partene skriftlig sier den opp med 6 – seks – måneders varsel.
Kap. II Organisasjonsretten, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmål

§ 2-1 ORGANISASJONSRETTEN
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge anerkjenner gjensidig
arbeidsgivernes og funksjonærenes frie foreningsrett.
Et velorganisert arbeidsliv er en styrke for arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner og for samfunnet som helhet. I kraft av å representere brede interesser ivaretar LO og NHO et
samfunnsmessig helhetssyn, og partene understreker frontfagsmodellens betydning.
For å fylle sine roller er det viktig for LO og NHO å ha bred oppslutning. I Hovedavtalen og
arbeidstvistloven er organisasjonenes demokratiske rettigheter nedfelt. Et sentralt prinsipp i
nasjonal og internasjonal rett på arbeidsrettens område er retten for arbeidstakere og arbeidsgivere til å organisere seg og gjennom kollektive avtaler ivareta sine interesser.

For at organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere skal sikres bred oppslutning og derigjennom
fylle sin funksjon som sentrale samfunnsaktører, er det av avgjørende betydning at det i
forhandlings- og konfliktsituasjoner vises respekt for organisasjonenes interesser og at ingen av partene opptrer på en måte som svekker hverandres posisjon.

§ 2-2 FREDSPLIKT
Hvor det er tariffavtale, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted.
Oppstår det tvist om forståelsen av en tariffavtale eller krav som bygger på en tariffavtale, blir
saken å avgjøre av Arbeidsretten, hvis partene ikke blir enige etter reglene i § 2-3.

§ 2-3 FORHANDLINGER
1. Tvist mellom bedrift og funksjonærer skal søkes løst ved forhandlinger mellom bedrift
og tillitsvalgte. Fra forhandlingene skal settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå
av protokollen som skal undertegnes av begge parter så snart som mulig.
2. Oppnås ikke enighet mellom bedrift og tillitsvalgte kan forbund og landsforening,
eventuelt LO og NHO, bli enige om å fortsette forhandlingene etter at en ansvarlig
representant fra hver av organisasjonene er tilkalt.
3. Det er ikke adgang for organisasjonene eller deres underorganisasjoner til å tre i
direkte forbindelse med den annen organisasjons medlemmer uten i forståelse med
denne.
4. Oppnås ikke enighet ved forhandlinger etter pkt. 1 og 2, kan hver av partene bringe
tvisten inn for vedkommende forbund og landsforening eller LO og NHO eller de
underorganisasjoner de bemyndiger.
5. Forhandlingsmøte skal holdes senest 8 dager etter at det er fremsatt skriftlig krav om
det.

§ 2-4 SØKSMÅL
Tvist om forståelsen av denne Hovedavtale kan innbringes for Arbeidsretten. Søksmålsrett etter avtalen har bare NHO og LO.
Tilsvarende gjelder søksmål i anledning av annen tariffavtale, med mindre søksmålsretten er
overdradd iht. arbeidstvistlovens § 35
LO og NHO skal varsle den annen part om søksmål mot/fra annen tariffpart om likelydende
tariffbestemmelser.

§ 3-1 KOLLEKTIVE OPPSIGELSER
1. NHO og LO vil ved tariffrevisjonene eller ved varsel om arbeidsstans etter arbeidstvistloven godta som gyldig plassoppsigelse for funksjonærene et varsel utvekslet mellom begge organisasjoner eller mellom de tilsluttede landsforeninger og forbund, når
hovedorganisasjonen har fått melding om oppsigelsen. Begge parter forplikter seg til å
gi disse opplysninger med minst 14 dagers varsel.
Dersom tariffrevisjonen gjennomføres som et samordnet eller kartellvist oppgjør, har
alle de oppsagte tariffavtaler som omfattes felles utløp 1. april uavhengig av de
enkelte tariffavtalers fastsatte utløpstider og tidligere gitt oppsigelse.
Plassoppsigelsen skal i form og innhold være i samsvar med arbeidstvistlovens § 16.
Senest samtidig med at plassoppsigelse gis, skal partene sette opp en protokoll fra
forhandlingene. Av protokollen skal det fremgå at partene ikke har kommet til enighet,
og det skal gis en kort beskrivelse av krav som har vært fremmet og hvilke temaer det
faktisk har vært forhandlet om.
2. Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst 4
dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter
arbeidstvistlovens § 24 og 25.
Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av partene gis med minst 4
dagers frist.
3. For bedrifter utenfor NHO som er bundet av tariffavtale av samme art plikter LO å
varsle og gjennomføre plassoppsigelse og plassfratredelse forholdsmessig i samme
omfang og fra samme tidspunkt dog begrenset til det som er praktisk mulig.
4. For bedrifter utenfor NHO som er bundet av overenskomst gjennom direkte avtale
med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”),
der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder
følgende:
Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at
direkteavtalen sies opp.
Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til
enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling
og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/
mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og
de uorganiserte bedrifter.
Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette
ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av
tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp.
Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling
av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 5,
samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret.
Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av
arbeidskampen i hovedkonflikten.
Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de
uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse.
Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalen § 3-1 nr. 3.
Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon
må direkteavtalen sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder.
5. Dersom et meklingsforslag forkastes kan plassfratredelse iverksettes med 4 dagers
varsel, med mindre partene blir enig om noe annet. Varselet kan gis før svarfristens
utløp.

§ 3-2 LÆRLINGERS OG LÆREKANDIDATERS STILLING VED KONFLIKT
1. Lærlinger på kontrakt og lærekandidater på opplæringskontrakt omfattes ikke av
kollektiv oppsigelse i henhold til § 3-1, 1. ledd, med mindre de uttrykkelig er nevnt i det
varsel som skal utveksles mellom organisasjonene.
2. Lærlinger og lærekandidater skal, når de ikke er tatt med i plassoppsigelsen, fortsette
sin opplæring under arbeidsstansen. Bedriften skal så vidt mulig drive opplæringen på
vanlig måte.
Hvis stansen medfører at det ikke lenger er mulig å drive opplæringen på rasjonell
måte, kan lærlingene og lærekandidatene med minst 7 dagers varsel permitteres for
det tidsrom stansen varer.
For lærlinger og lærekandidater som blir permittert i henhold til foregående avsnitt,
skal spørsmålet om eventuell forlengelse av læretiden på grunn av arbeidsstansen,
avgjøres overensstemmende med lov om grunnskolen og den videregående opplæring (opplæringslova) § 4-6 eller tilsvarende bestemmelser i annen lovgivning.

§ 3-3 ARBEID I FORBINDELSE MED KONFLIKT
1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift,
eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes
avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse
på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å
avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade.
2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det
ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlingene eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene.
3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. LO kan unnta
stat og kommuner.

§ 3-4 ARBEIDSTAKERNES AVSTEMNINGSREGLER
1. Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemmeberettigede til møte, hvor tarifforslaget blir lagt frem og hvor en foretar skriftlig hemmelig avstemning. Stemmesedlene blir samlet inn enten av styret i foreningen eller av en særskilt oppnevnt
komité. Stemmesedlene forsegles og oppbevares av styret i foreningen eller av
komitéen inntil avstemningen innen vedkommende distrikt er avsluttet for alle som skal
delta i den. Styret eller komitéen foretar deretter opptelling og fører resultatet inn i en
protokoll. Stemmeresultatet skal sendes vedkommende forbund, og må ikke i noen
form offentliggjøres før hovedorganisasjonene har gjort vedtak om det. Stemmesedlene skal, om det kreves, sendes til vedkommende forbund. Forbundene sender
foreningene en oversikt over det samlede stemmeresultat og stemmegivningen i
avdelingene.
Avstemning kan også gjennomføres ved at hver funksjonær som skal delta i
avgjørelsen, blir gjort kjent med tarifforslaget og tilstilet stemmeseddel med plikt til å
returnere denne påført sin stemmegivning. Avstemmingen kan også gjennomføres
elektronisk forutsatt at det etableres betryggende rutiner som ivaretar hemmelighold
og personvern og hindrer dobbelstemmer.
2. a) Rett til å delta i avstemninger om tarifforslag har alle organiserte funksjonærer
ved bedrifter som tarifforslaget gjelder.
b) I fagforeninger hvor medlemmene stadig skifter arbeidssted (bygningsarbeidere, transportarbeidere, skog- og landarbeidere, funksjonærer i sesongbedrifter o.l.), har alle medlemmer rett til å delta i avstemningen.
c) Når en fagforening får seg forelagt en hovedtariff, som faktisk bestemmer
lønns- og arbeidsvilkårene for hele faget, har alle medlemmer rett til å delta i
avstemningen.
d) Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt.
3. a) Hvis det er så få som stemmer at avstemningen ikke gir et fullgyldig uttrykk for
hva flertallet av de stemmeberettigede medlemmer mener, kan vedkommende
forbundsstyre pålegge ny avstemning.
Den nye avstemning skal omfatte alle interesserte foreninger og stemmeberettigede medlemmer.
b) Ved bedrifter hvor det arbeides på skift, og hvor det ikke er konflikt, skal møtet
eller møtene holdes slik at alle medlemmer får anledning til å stemme.
4. Medlemmer som uten gyldig grunn lar være å stemme over tarifforslag når de får
stønad, mister retten til fortsatt bidrag. Tvister mellom forening og medlemmer om
denne bestemmelse avgjøres av forbundsstyret.
5. Disse regler for avstemninger om tarifforslag skal følges av alle organisasjoner
tilsluttet Landsorganisasjonen.
6. Blir det tvist om bruken av avstemningsreglene, avgjør Sekretariatet tvisten.
7. Disse regler endrer ikke den retten forbundene og Sekretariatet har til å lede og
avslutte tariffoppgjør og konflikter etter de lover som gjelder til enhver tid, jfr. lovene for
LO.
8. I forbindelse med avstemning skal bedriften gi de tillitsvalgte oversikt over arbeidstakernes arbeidssteder.

§ 3-5 ARBEIDSGIVERNES AVSTEMNINGSREGLER
Når forslag til tariffavtale blir sendt til uravstemning, deltar de medlemmer av Næringslivets
Hovedorganisasjon som forslaget gjelder. Avstemningen skal være hemmelig og skriftlig. For at et forslag som blir sendt til uravstemning skal være forkastet, kreves at minst halvparten av de stemmeberettigede stemmer har stemt for forkastelse.
Inneholder et tarifforslag for et enkelt eller enkelte medlemmer av en landsforenings
bestemmelser som kan ha innflytelse på arbeidsforholdene for de andre medlemmer av landsforeningen, har alle medlemmer av denne rett til å delta i avstemningen med mindre landsforeningen bestemmer at bare tariffbundne medlemmer skal ha stemmerett.
Disse reglene endrer ikke den retten Representantskapet og landsforeningene har til å lede og
avslutte tariffoppgjør og konflikter etter de lover som gjelder til enhver tid i organisasjonene.

§ 3-6 SYMPATIAKSJONER
1. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller
funksjonærenes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen
lovlig konflikt, når samtykke er gitt av NHO eller LO. Før samtykke blir gitt, skal det
forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten.
Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det.
2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1. Ved sympatistreik hos
medlemmer av NHO til støtte for funksjonærer ved bedrifter som ikke står tilsluttet
noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker.
3. Hvis LO erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en
bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal LO samtidig erklære sympatistreik
ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet funksjonærer
som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare
funksjonær-antallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige
om unntak fra denne regel. LO kan unnta stat, kommuner, kooperasjonen og
arbeiderforetak.
4. Den adgang LO har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for
krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn
NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifter.
5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved
bedrifter hvor minst halvdelen av funksjonærene er organisert i forbund tilsluttet LO.
Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har LO eller forbund tilsluttet LO rett
til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall.

§ 3-7 NY TARIFFAVTALE I TARIFFPERIODEN
1. LO og NHO kan – i tariffperioden – kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift
som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene.
Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er
omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften.
Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av
NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforeningen uten
ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemskapet til det fagforbund som har fremsatt
kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet.
2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/ landsforening og at LO/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. For å kunne
kreve opprettet tariffavtale på bedriften for den aktuelle arbeidstakergruppen, er det et
vilkår at LO/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor
tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler,
men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som
gjøres gjeldende individuelt er unntatt.
3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen
bedriftens samme overenskomstområde, kan LO kreve at overenskomstens
bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke
gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter.
4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom LO og NHO som gjelder for
bedrifter av samme art.
Det tilligger LO og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres
gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene.
Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av LO og NHO, men har ikke betydning for
avtalevalget.
Denne bestemmelse er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og
organisasjonsforhold.
5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt.
Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet.
Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder
denne til den er bragt til utløp.
6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkårene, herunder
pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det
forhandles om en overgangsordning.
7. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtaleog organisasjonsforhold. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til
de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med
bakgrunn fra offentlig virksomhet.

§ 3-8 OVERGANG TIL NY TARIFFAVTALE PÅ GRUNN AV ENDREDE FORHOLD
Medfører endringer i produksjonens art, arten av utførelsen av arbeidet eller arbeidsforholdene at den tariffavtale som er gjeldende ikke lenger er den som passer best på bedriften, kan hver av partene oppta forhandlinger om å gjøre den tariffavtale gjeldende som det er naturligst å benytte etter bestemmelsene i § 3-10 pkt. 3. Tvist om hvilken av to eller flere tariffavtaler som kan gjøres gjeldende avgjøres av tvistenemnden. § 3-7 nr. 6 gjelder tilsvarende.

§ 3-9 BEHANDLING AV KRAV OM NY TARIFFAVTALE
1. Krav om gjennomføring av tariffavtale etter § 3-7 fremsettes skriftlig av LO eller NHO,
eventuelt gjennom forbund eller landsforening, – overfor henholdsvis NHO/landsforening eller LO/forbund.
2. Bekreftelse på gjennomføring av tariffavtale på vegne av NHO eller LO, skal gis motparten snarest mulig, og innen 1 måned fra kravet er mottatt.
3. Dersom kravet bestrides, jfr. § 3-7 pkt. 2 og 3, skal det føres forhandlinger mellom LO
og NHO for å få løst tvisten. Den part som bestrider kravet, må samtidig be om
forhandlingsmøte. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal møtet avholdes
innen en måned.
Fra forhandlingene settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av protokollen som
skal undertegnes av begge parter, se § 2-3 nr. 1 første ledd.
4. Oppnås ikke enighet, har hver av partene rett til å bringe tvisten inn for Den faste
tvistenemnd LO/NHO, jf. § 3-10. Stevning må i tilfelle være uttatt innen 2 måneder fra
protokollen er undertegnet av begge parter. Med mindre partene i den enkelte sak blir
enige om noe annet, medfører oversittelse av søksmålsfristen at tariffavtale skal
gjennomføres i samsvar med det krav som er fremsatt.

§ 3-10 DEN FASTE TVISTENEMND
1. Den faste tvistenemnd skal bestå av en representant fra henholdsvis LO og NHO og
en nøytral oppmann utpekt av partene i fellesskap. Blir partene ikke enige, utpeker
Riksmeglingsmannen oppmannen. Nemndens funksjonstid skal følge Hovedavtalens
varighetsperiode.
2. Nemnden skal treffe sin avgjørelse på grunnlag av de retningslinjer som fremgår av
pkt. 3.
Hvis partene er enige om det, kan nemnda treffe sin avgjørelse på grunnlag av skriftlig
behandling.
Ved valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal nemnden foreta en realitetsavgjørelse.
Finner nemnden at ingen av de påberopte tariffavtaler er anvendbare, blir tvisten å
behandle etter arbeidstvistlovens § 8 nr. 2 og nr. 3.
3. Ved vurderingen av bedriftens art, skal det tas hensyn til dens drift og arbeidsforhold
og til arten og utførelsen av arbeidet. Bedriftens betegnelse skal ikke være
avgjørende, i det nemnden først og fremst skal ta sikte på å gjennomføre den tariffavtale som produksjons- og bransjemessig er naturligst for bedriften.
4. Der vedkommende tariffavtales lønnssatser (time-, dag-, måneds- eller prosentlønn
eller akkordsatser) ikke naturlig kan anvendes umiddelbart, forhandles i samsvar med
§ 2-3. Blir partene ikke enige, avgjøres tvisten av en nemnd sammensatt som fastsatt i
pkt. 1 foran. Det samme gjelder hvor tariffavtalen mangler lønnssatser for enkelte
kategorier ved bedriften, eller hvor særegne forhold gjør det påkrevet å ta med
bestemmelser som ikke finnes i den tariffavtale som gjøres gjeldende.
5. Foreligger det ved innmelding av en bedrift plassoppsigelse til støtte for krav om å få
opprettet tariffavtale ved bedriften eller er megling besluttet, kan det ved nemnd fastsettes at det for utført arbeid i det forløpne tidsrom helt eller delvis skal etterbetales i
samsvar med de lønnssatser som gjøres gjeldende for bedriften. Når det dreier seg
om nyopprettelse av tariffavtale ved bedriften, skal lønnssatser etterbetales fra den
dag kravet ble skriftlig fremsatt. Hvis det dreier seg om revisjon av tidligere tariffavtale
for bedriften, kan etterbetaling ikke gjøres gjeldende før fra det tidspunkt den tidligere
avtale utløp.
6. Hvis funksjonærer ved bedriften tidligere har hatt visse fordeler som etter vanlig
praksis ikke reguleres ved tariffavtale, og som det ikke har vært tatt hensyn til ved
fastsettelsen av de tariffestede lønns- og arbeidsvilkår, kan slike fordeler fortsatt bestå
for de enkelte funksjonærer så lenge de er knyttet til bedriften. NHO kan imidlertid
kreve at også slike fordeler kan sløyfes, hvis det foreligger særegne forhold. Oppstår
det i denne for-bindelse tvist som ikke løses ved forhandlinger i samsvar med § 2-3,
skal den avgjøres ved nemnd i henhold til pkt. 1 foran.
Hvis den tariffavtale som gjøres gjeldende for nyinnmeldt bedrift har bestemmelser om
bibehold av fordeler i tillegg til de tariffestede, gir slik bestemmelse ikke funksjonærer
rett til å kreve at fordelene skal bestå i større utstrekning enn ovenfor nevnt, idet en
tvist i tilfelle avgjøres ved nemnd.
Merknad:
Fordeler som etter vanlig praksis ikke reguleres ved tariffavtale kan eksempelvis være
fri medisin, fri skolegang for barn til funksjonærer eller tjenestefri med lønn i
forbindelse med offentlig ombud eller låneordninger.
§ 3-11 BEDRIFTER SOM TRER UT AV NHO
Dersom en tariffbundet bedrift trer ut av NHO i tariffperioden, skal NHO varsle angjeldende
forbund om uttredelsen og tidspunktet for den så snart som mulig.
En bedrift som trer ut av NHO i tariffperioden er fortsatt bundet av de tariffavtaler som gjaldt ved
uttredelsen (jfr. Arbeidstvistlovens § 7).

§ 3-12 OVERSIKT OVER TARIFFBUNDNE BEDRIFTER
LO og NHO skal i revisjonsåret utveksle oversiktslister pr. 01.02 over tariffbundne bedrifter.
Bedrifter som er oppført på oversiktslisten pr. 01.02 omfattes av samme års tariffrevisjon, med mindre det fremgår av listene at medlemskapet i NHO opphører før utløpet av tariffperioden. For bedrifter som omfattes av tariffavtalen med utløp i annet halvår, vil tilsvarende dato være 2 mnd. før tariffavtalens utløpsdato.

§ 3-13 BEDRIFTER SOM IKKE LENGER HAR ORGANISERTE ANSATTE
Før utløpet av første avtaleår opptar forbund og landsforening forhandlinger om eventuelt bortfall av tariffavtale i bedrifter der LO ikke lenger har medlemmer.

§ 3-14 POLITISKE DEMONSTRASJONSAKSJONER
Partene anerkjenner gjensidig retten til å iverksette politiske demonstrasjonsaksjoner. Det er en forutsetning at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de tariffmessige ordnede forhold.
Politiske demonstrasjonsaksjoner skal forhåndsvarsles. Den som oppfordrer til aksjonen skal så tidlig som omstendighetene tillater varsle tariffmotparten, og dessuten sørge for varsling av
aktuelle tillitsvalgte og bedrifter. Varslet bør angi tidspunktet for aksjonen, dens bakgrunn og
forventede varighet. Siktemålet med forhåndsvarselet og eventuell etterfølgende drøfting er å gi berørte parter tid og anledning til å innrette seg slik at aksjonen ikke griper inn i virksomhetenes ordinære drift i større grad enn nødvendig.
Bestemmelsene over, tar ikke sikte på å endre rettstilstanden skapt gjennom Arbeidsrettens
praksis om politiske demonstrasjonsaksjoner.

§ 4-1 SÆRAVTALERS GYLDIGHET
Skriftlige særavtaler om lønns- eller arbeidsvilkår inngått mellom bedriftsledelsen og
funksjonærenes representanter, binder partene inntil de ved skriftlig oppsigelse er brakt til utløp.
Dette gjelder dog ikke hvis særavtalen er i strid med den tariffavtale som på organisasjonsmessig måte er opprettet for bedriften.

§ 4-2 OPPSIGELSE AV SÆRAVTALER
1. Forhandlinger før oppsigelse
De lokale parter skal føre forhandlinger om særavtaler før oppsigelse finner sted. Oppsigelse kan likevel finne sted hvis forhandlinger er krevet og ikke kommet i stand innen
8 dager.
2. Særavtaler med bestemt løpetid
Særavtaler med bestemt løpetid kan sies opp med minst 1 måneds varsel før utløpstiden med mindre annet er avtalt. Blir avtalen ikke sagt opp til utløpstiden, gjelder den
samme oppsigelsesfristen videre 1 måned av gangen.
3. Særavtaler som gjelder inntil videre
Særavtale som det er bestemt eller forutsatt skal gjelde inntil videre kan når som helst
sies opp med minst 1 måneds varsel med mindre annet er avtalt.
4. Særavtaler som følger bedriftens tariffavtale
Særavtale som det er avtalt eller forutsatt skal gjelde så lenge bedriftens tariffavtale
løper, gjelder videre for neste tariffperiode, dersom man ved en tariffrevisjon ikke er
blitt enig om at særavtalen skal falle bort eller endres.
Har særavtale samme varighet som bedriftens tariffavtale, kan det i tariffperioden
kreves lokale forhandlinger om revisjon av særavtalen.
Oppnås ikke enighet kan saken bringes inn for organisasjonene etter Hovedavtalens
§ 2-3. Oppnås fortsatt ikke enighet kan hver av de lokale parter med samme oppsigelsestid som for tariffavtalen bringe særavtalen til opphør ved tariffavtalens
utløpstid.
5. Rett til forhandling og voldgift
Foregående bestemmelser kommer i tillegg til den rett partene i henhold til gjeldende
tariffbestemmelser måtte ha til å kreve forhandlinger og eventuelt voldgiftsbehandling
ved revisjon av særavtaler.

§ 4-3 VIRKNINGEN AV AT SÆRAVTALE UTLØPER
Når en særavtale utløper etter oppsigelse mens tariffavtalen ennå består mellom partene, skal de forhold som særavtalen omfattet, ordnes på grunnlag av tariffavtalens bestemmelser.
Arbeidstvistlovens § 1 j jf. § 8 gjelder tilsvarende ved oppsigelse av særavtaler som følger
bedriftens tariffavtale. De lønns- og arbeidsvilkår som følger av særavtalen gjelder derfor så
lenge forhandling og mekling om ny tariffavtale pågår.

§ 5-1 MÅLSETTING OG OPPTREDEN
Det er av avgjørende betydning at samarbeidet mellom bedriftens representanter og de
tillitsvalgte foregår i rasjonelle og betryggende former, og at tillitsvalgte settes i stand til å ivareta sine oppgaver etter Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven på en effektiv måte. En gjensidig korrekt og tillitsfull opptreden mellom bedriftens representanter og de tillitsvalgte er en avgjørende forutsetning for samarbeidet mellom partene på bedriften.
De tillitsvalgte og bedriftens representanter har plikt til å gjøre sitt beste for å opprettholde et rolig og godt samarbeidsforhold. De skal påse at de plikter som påhviler partene etter tariffavtale, arbeidsreglement og arbeidsmiljølov blir fulgt, med mindre disse oppgaver spesielt er tillagt andre organer.
Så vel funksjonærenes som bedriftens representanter bør være personer som har best mulig
forutsetninger for behandling av samarbeidsspørsmål.
Hovedorganisasjonene vil gjennom opplysnings- og kursvirksomhet søke å dyktiggjøre partenes representanter for de oppgaver som påhviler dem.
Det er uforenlig med arbeidsgivers og de tillitsvalgtes plikter å tilskynde eller medvirke til ulovlig konflikt. De tillitsvalgte har heller ikke anledning til å nedlegge sine verv i forbindelse med slik konflikt.
De tillitsvalgte må ta hensyn til at produksjonen skal lide minst mulig skade og at spesialmaskiner ikke blir stoppet i sin regulære drift.

§ 5-2 INNLEDENDE BESTEMMELSER
1. Rett og plikt til å velge tillitsvalgte
Hvis bedriften eller funksjonærene krever det, skal det velges tillitsvalgte for de
organiserte funksjonærer.
2. Arbeidstakernes representanter – de tillitsvalgte
De tillitsvalgte godkjennes som representanter og talsmenn for de organiserte
funksjonærene.
De tillitsvalgte har rett til å forplikte funksjonærene i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av funksjonærer, når tariffavtale ikke er til hinder for dette. Det
forutsettes at de tillitsvalgte, hvis de anser det nødvendig, legger saken frem for sine
arbeidskamerater før de tar standpunkt til spørsmålet. Bedriften skal ha svar uten
ugrunnet opphold.
De tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som de
enkelte funksjonærer har overfor bedriften, eller som bedriften har overfor de enkelte
funksjonær.
Når de tillitsvalgte har noe å fremføre, skal de henvende seg direkte til arbeidsgiveren
eller dennes representant på arbeidsstedet.
3. Arbeidsgivers representant
Arbeidsgiver skal daglig ha en ansvarlig representant til stede som de tillitsvalgte kan
henvende seg til. Arbeidsgiveren skal gi arbeidsutvalget skriftlig melding om navnet på
representanten og dennes stedfortreder. Kan representanten ikke ta stilling umiddelbart til henvendelsen, men vil foreta nærmere undersøkelser, skal det gis svar uten
ugrunnet opphold.
4. Forhandlinger mellom de tillitsvalgte og arbeidsgivers representanter
Bedriftens og funksjonærenes representanter skal ha fullmakt til å føre reelle
forhandlinger. Ved forhandlinger kan arbeidsgiver møte selv eller ved stedfortreder for
bedriftsledelsen. Arbeidsgiveren eller dennes stedfortreder kan tilkalle andre fra
bedriftsledelsen.
De tillitsvalgte kan tilkalle representanter fra de berørte funksjonærer, og konserntillitsvalgte i saker av konsernmessig karakter. Leder i koordineringsutvalget kan møte
i stedet for den konserntillitsvalgte.
I tvistesaker møter vanligvis ikke flere enn tre representanter fra hver av partene. Er
bare en tillitsvalgt til stede, kan vedkommende ta med en annen funksjonær.

§ 5-3 VALG AV TILLITSVALGTE
Hvilke funksjonærer som kan velges som tillitsvalgt
Tillitsvalgte skal velges blant anerkjente dyktige funksjonærer med erfaring og innsikt i bedriftens arbeidsforhold. De skal såvidt mulig ha arbeidet i bedriften eller i selskapet som helhet de to siste år.
Funksjonærer som i særlig grad skal være arbeidsgiverens representant – så som funksjonær i
særlig betrodd stilling som overordnet leder innenfor bedriften, som personlig sekretær for
bedriftsledelsen eller som skal representere arbeidsgiveren i forhandlinger om eller ved
avgjørelsen av lønns- og arbeidsvilkår for underordnet personale, kan ikke velges som tillitsvalgt.
Funksjonær som er sagt opp, kan ikke velges. Dette gjelder ikke gjenvalg.
Gruppevise valg:
Valg av tillitsvalgte kan om ønskes i stedet foregå gruppevis. Enhver funksjonærgruppe, som av de lokale parter anerkjennes som sådan, og som har gjennomsnittlig minst 25 funksjonærer, har da rett til 1 tillitsvalgt i utvalget for tillitsvalgte. Dette gjelder selv om antallet tillitsvalgte derved blir høyere enn etter § 5-3 nr. 3.
Antall tillitsvalgte som velges:
Ved hver bedrift hvor overenskomst med Handel og Kontor i Norge og/eller FLT er gjort gjeldende
og som har inntil 25 funksjonærer, som omfattes av henholdsvis § 22-1 og/eller § 22-2, kan det velges inntil 3 tillitsvalgte og deretter 1 tillitsvalgt for hver 25. funksjonær innen de respektive overenskomstområder.
Hvis ved en bedrift enkelte funksjonærer står tilsluttet organisasjoner utenfor LO skal ved
beregning av antall tillitsvalgte bedriftens funksjonærantall fratrukket de funksjonærer som står tilsluttet disse organisasjoner, legges til grunn.
Når en virksomhet omorganiserer eller endrer antallet arbeidstakere, skal antallet tillitsvalgte
drøftes. Antallet tillitsvalgte skal til enhver tid stå i forhold til bemanningen.
Valgperioden
Valget gjelder for et kalenderår. Leder, nestleder og sekretær kan velges for 2 år. Ved leders
fravær fungerer nestleder eller i dennes fravær sekretær.
Hvis en tillitsvalgt slutter ved bedriften, opphører vedkommende i vervet.
Melding om valg:
Bedriften skal innen 8 dager ha skriftlig melding med navn på de valgte med angivelse av hvem som er leder, nestleder og sekretær.
En funksjonær kan ikke kreves anerkjent som tillitsvalgt før slik melding er gitt. Inntil bedriften har mottatt meldingen om nyvalg, fungerer de tidligere valgte.

§ 5-4 ORGANISERING AV DE TILLITSVALGTE
Arbeidsutvalg
Blant de tillitsvalgte velges et arbeidsutvalg som består av leder, nestleder og sekretær. Arbeidsutvalget har ansvar for ledelsen av de tillitsvalgtes arbeid.
Valg av tillitsvalgte til spesielle oppgaver
Blant de tillitsvalgte kan enkelte velges til spesielle oppgaver, f.eks. kompetansetillitsvalgt, sosialtillitsvalgt, ungdomstillitsvalgt og likestillingstillitsvalgt. Dette skal ikke medføre at antall tillitsvalgte økes. Dersom det velges særskilt sosialtillitsvalgt, skal denne bistå de ansatte i saker av sosial karakter som har tilknytning til forhold på bedriften. Før opplæringstiltak settes i gang, skal kompetansetillitsvalgt tas med på råd.
Hvorvidt tillitsvalgte etter tilleggsavtaler kan velges i tillegg utover rammene ovenfor skal fremgå av den enkelte tilleggsavtale.
Valg av tillitsvalgt i LO-utvalg
Hvis de ansatte ved bedriften er medlemmer i ulike fagforeninger, tilsluttet LO, kan de i felles
møter velge leder for de tillitsvalgte. Lederen av LO-utvalget kan velges utenom de øvrige
tillitsvalgte og uavhengig av hvilken hovedavtale som gjelder.
Lederen kan delta i alle avtalte forhandlingsmøter etter § 2-3.
Konsernutvalg
I konserner skal det etableres konsernutvalg iht. reglene i avtalens kap. XVI.
Koordineringsutvalg ved oppføring av store anlegg mv
Når flere bedrifter er engasjert samtidig i forbindelse med oppføring av store anlegg, kan det
etableres et koordineringsutvalg med 1 tillitsvalgt fra hver av de berørte bedrifter. Det samme
gjelder ved store tidsbegrensede arbeider, så som ombygginger/opprustinger av slike anlegg.
Likeledes kan det etableres koordineringsutvalg i annen virksomhet der flere bedrifter har
oppdrag for samme oppdragsgiver på samme sted. Om nødvendig kan møter i koordineringsutvalget holdes i arbeidstiden.
Utvalget skal arbeide med informasjon om fellesanliggender og sosiale/kulturelle aktiviteter. Et av
medlemmene i utvalget kan spesielt ta seg av kulturelle, velferdsmessige og sosiale forhold.

§ 5-5 SPESIELT OM ENDRINGER I BEDRIFTEN
Når en virksomhet omorganiserer eller endrer antallet funksjonærer, skal antallet tillitsvalgte
drøftes. Antallet tillitsvalgte skal til enhver tid stå i forhold til bemanningen.
Blir en bedrift splittet i mindre enheter og de tidligere eiere fortsatt har vesentlige eierinteresser, kan funksjonærene innenfor samme forbundsområde kreve at det i en overgangsperiode på inntil 6 måneder opprettes et felles arbeidsutvalg av tillitsvalgte.
Når bedriftsstrukturen endres slik at den ikke samsvarer med den etablerte organiseringen av
klubber/avdelinger, skal partene drøfte hensiktsmessige ordninger.

§ 5-6 DE TILLITSVALGTES ARBEIDSFORHOLD
Tid til tillitsvalgtes arbeid
Hovedorganisasjonene er enige om at de tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sine
oppgaver i henhold til Hovedavtalen.
Dersom en av partene ønsker det, skal det føres lokale forhandlinger om en avtale om tid som
tillitsvalgte trenger for å utføre arbeid innenfor ordinær arbeidstid. Samlet tid avpasses etter
arbeidets omfang. Dersom partene ikke blir enige, behandles tvisten etter § 2-3.
Hva som er nødvendig tid for utføring av arbeid for tillitsvalgt vil variere fra bedrift til bedrift. Det kan være en løsning å inngå avtale om en tidsramme. Store bedrifter har ofte inngått avtale om en tidsramme. Også i små og mellomstore bedrifter kan det være hensiktsmessig å inngå en slik avtale.
Utstyr til de tillitsvalgte
Det opptas lokale drøftelser om det skal stilles nødvendig utstyrt arbeidsrom til disposisjon. Så langt det er praktisk mulig og etter nærmere avtale gis det adgang til tilsvarende kontorteknisk
utstyr som benyttes i bedriften. Drøftelsene skal ta hensyn til bedriftens størrelse, struktur,
driftsform, tekniske karakter, informasjons- og kommunikasjonsteknologisk utrustning, tariffavtalens lønnsform eller lignende.
Tillitsvalgte skal ha rett til låsbart skap og adgang til telefon. Videre skal tillitsvalgte ha adgang til annet hensiktsmessig kommunikasjonsutstyr etter nærmere avtale når bedriften har dette.
Adgang til bedriften og avdelinger
Arbeidsutvalget og tillitsvalgte med spesielle oppgaver skal ha uhindret adgang til bedriftens
avdelinger i den utstrekning det er nødvendig for å utføre tillitsvervet. De skal på forhånd sørge for at nærmeste overordnede får melding om årsaken til at de må forlate sin arbeidsplass, og skal så vidt mulig gi arbeidsleder i den avdeling de kommer til beskjed om hvem de ønsker å snakke med.
De øvrige tillitsvalgte skal også uhindret kunne utføre sitt verv. Med tillatelse fra nærmeste
overordnede kan de i denne forbindelse forlate sin arbeidsplass.
Når tillitsvalgte i LO eller fagforbund, samt ledere i deres underavdelinger som har tariffavtale
med bedriften, ønsker adgang til bedriften for å ivareta tariffmessige gjøremål, skal det gis
adgang etter å ha meldt fra til bedriftsledelsen. Ovenstående gjelder også problemer knyttet til at
de tillitsvalgte ikke behersker norsk. Dette endrer ikke bestemmelsen i § 2-3 nr. 3.
Konserntillitsvalgte skal ha uhindret adgang til bedrifter som inngår i konsernet for å ivareta sine
oppgaver.
Møter i arbeidstiden
Utvalgsmøter
Utvalget av tillitsvalgte kan i forståelse med bedriftsledelsen holde møter i arbeidstiden uten trekk
i lønn.
Ved planer om fisjoner, fusjoner og større omorganiseringer kan de tillitsvalgte ved berørte
bedrifter i forståelse med bedriftsledelsen holde fellesmøter uten trekk i lønn.
Medlemsmøter
Medlemsmøter for valg av tillitsvalgte og avstemning over tarifforslag kan holdes i arbeidstiden
uten trekk i lønn, såfremt dette ikke medfører vesentlige driftsmessige ulemper.
Når utvalget av tillitsvalgte i forståelse med bedriftsledelsen er av den oppfatning at avgjørelse i
saker må fattes omgående eller at saker av særlig viktighet skal behandles, kan det holdes
medlemsmøter i arbeidstiden uten trekk i lønn.
Dersom virksomhetens driftstid strekker seg ut over 8 timer, kan medlemsmøte i forståelse med
bedriftsledelsen holdes i arbeidstiden uten trekk i lønn.
Dersom ikke saken krever omgående avgjørelse, skal bedriften gis minst 8 dagers varsel.

§ 5-7 GODTGJØRELSE TIL TILLITSVALGTE
Møter etter § 2-3 og kap. VIII skal søkes avholdt i den enkelte tillitsvalgtes ordinære arbeidstid og
godtgjøres som tapt arbeidsfortjeneste. Møte som holdes i fritid skal godtgjøres med ordinær
timelønn (beregnet etter reglene i a-ordningen).
Medgått tid til tillitsvalgtes arbeid etter § 5-6 nr. 1 betales tilsvarende. Det samme gjelder møter
etter kap. IX, møter i bedriftsutvalg, avdelingsutvalg og arbeidsmiljøutvalg, ved bedriftskonferanser og samarbeidsutvalg etter Del B, og når det er nødvendig å gi bedriftsutvalgets leder
og/eller sekretær fri for å utføre sine oppgaver.
Tid som verneombud anvender til vernearbeid betales på samme måte. Partene på bedriften eller
det enkelte overenskomstområde kan avtale en annen beregningsmåte for godtgjørelsen. Overtid
skal betales som fastsatt i arbeidsmiljøloven § 6-5 nr. 3.

§ 5-8 TJENESTEFRI FOR TILLITSVALGTE
Tillitsvalgte på bedriften skal ikke nektes tjenestefri uten tvingende grunn når de innkalles til
møter og forhandlinger av sin organisasjon, skal delta i fagkurs, faglig opplysningsvirksomhet, i
faglige delegasjoner, eller nyttes som foreleser/kursleder i organisasjonens faglige kurs for
tillitsvalgte.
Forespørsel om tjenestefri skal rettes til bedriften så tidlig som mulig.
Protokolltilførsel:
I følge LO er de aktuelle møter og forhandlinger følgende:
Landsstyremøter, forbundsstyremøter, representantskapsmøter, landsmøter, kongresser, styremøter i LO-avdelingen, styremøter i fagforeningen, tarifforhandlinger og forhandlingsmøter etter
§ 2-3.
Tilsvarende rett til permisjon gjelder for skolering av inntil en ukes varighet av ansattes
representanter i bedriftens styrende organer. Den valgte representant skal ha dekket tapt
arbeidsfortjeneste i forbindelse med kurs godkjent av bedriften.
Funksjonær som skal utdannes til tillitsverv innen fagorganisasjonen skal også i rimelig
utstrekning gis tjenestefrihet når de skal delta i fagkurs eller faglig opplysningsvirksomhet.
Forespørsler om tjenestefrihet skal rettes til bedriftsbedriftsledelsen så tidlig som mulig.

§ 5-9 KRAV OM AT TILLITSVALGT ELLER REPRESENTANT FOR ARBEIDSGIVER SKAL FRATRE
Hvis en tillitsvalgt gjør seg skyldig i grovt brudd på sine plikter etter Hovedavtalen, kan NHO
overfor LO kreve at vedkommende fratrer som tillitsvalgt. Tas kravet til følge har funksjonærene
plikt til straks å velge ny tillitsvalgt.
Hvis arbeidsgivers representant gjør seg skyldig i grovt brudd på Hovedavtalen, kan LO kreve at
vedkommende skal fratre som representant overfor funksjonærene. Tas kravet til følge har
arbeidsgiver plikt til straks å utpeke en ny representant.
Ved uenighet om fratreden avgjøres tvisten av Arbeidsretten. Det betraktes som grovt brudd på
Hovedavtalen å tilskynde eller medvirke til ulovlig konflikt.
Tillitsvalgt eller arbeidsgiverrepresentant som må fratre kan ikke velges eller utpekes før det er
gått 2 år.

§ 5-10 BRUK AV ADVARSEL MOT TILLITSVALGTE
Tillitsvalgte skal ikke meddeles skriftlig advarsel begrunnet i utøvelsen av tillitsvervet uten saklig
grunn.

§ 5-11 OPPSIGELSE MV AV TILLITSVALGTE
Oppsigelse og avskjed av tillitsvalgte
Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte kan ikke skje uten saklig grunn. I tillegg til ansiennitet og
andre grunner det er rimelig å ta hensyn til, skal det legges vekt på den spesielle stilling de
tillitsvalgte har i bedriften.
Ved individuell oppsigelse av tillitsvalgt skal det gis 3 måneders frist hvis ikke arbeidsmiljølov eller
arbeidsavtale gir rett til lengre frist. Denne spesielle frist gjelder ikke hvis oppsigelsen skyldes den
tillitsvalgtes eget forhold.
Bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 15-17 får tilsvarende anvendelse, dog slik at hvis LO
gjør gjeldende at oppsigelsen er usaklig, skal fratreden ikke finne sted før Arbeidsrettens dom
foreligger. Stevning må i så fall være uttatt senest 8 uker etter at oppsigelsen er mottatt.
Hvis virksomheten nedlegges er det viktig at berørte funksjonærene beholder en tillitsvalgt så
lenge som mulig. Det samme gjelder når en konkursrammet bedrift drives videre av bostyret med
sikte på avvikling.
Før oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt foretas skal spørsmålet drøftes med arbeidsutvalget,
hvis ikke vedkommende motsetter seg det, eller dette vil virke krenkende overfor andre.
Er tillitsvalgte eller andre funksjonærer sagt opp eller avskjediget de siste 3 måneder før
innmeldelse i NHO, og det hevdes at dette skyldes krav om tariffavtale, skal tvisten behandles
etter Hovedavtalens regler. Det samme gjelder tvist om oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte i
forbindelse med overdragelse eller selskapsrettslig nyorganisering av bedrift, når LO hevder at
oppsigelsen eller avskjeden strider mot Hovedavtalens § 2-1.
De tillitsvalgtes stilling ved innskrenkninger, omorganiseringer og permitteringer.
Ved innskrenkninger, omorganiseringer og permitteringer skal det tas hensyn til de tillitsvalgtes
spesielle stilling. Overnevnte bestemmelser gjelder tilsvarende for verneombud, medlemmer av
arbeidsmiljøutvalg, styre- og bedriftsforsamling.

§ 6-1 VERNEOMBUD
Verneombudet har uhindret adgang til sitt verneområde. Må vedkommende forlate arbeidsplassen, skal den nærmeste overordnede underrettes på forhånd eller snarest mulig.
Dersom partene i en virksomhet med færre enn 10 arbeidstakere blir enige om at det ikke skal
være verneombud, kan verneombudets funksjon utføres av den tillitsvalgte.
Ansiennitet og lønn skal beregnes som om verneombud/hovedverneombud var i stilling i hele den
perioden de virket i disse funksjoner.

§ 6-2 ARBEIDSMILJØUTVALG
Hvor det er opprettet arbeidsmiljøutvalg, kan bedriftsledelsen innenfor en fastsatt budsjettramme
gi utvalget fullmakt til å iverksette vernetiltak som utvalgets medlemmer er enige om. Dette
begrenser ikke utvalgets beslutningsmyndighet etter loven.

§ 6-3 BEDRIFTSHELSETJENESTE
Partene understreker viktigheten av det forebyggende arbeid med arbeidsmiljø og helse i
bedriftene.
Bedriften skal når den er pliktig til å ha verne- og helsepersonale (VHP) etter arbeidsmiljøloven, la
seg bistå av slikt personale. Dersom et slikt tilbud ikke finnes, skal bedriften og tillitsvalgte i
fellesskap arbeide aktivt med andre bedrifter for å søke opprettet ordninger som tilfredsstiller
arbeidsmiljølovens forskrifter om verne- og helsepersonale. Verne- og helsepersonalets aktivitet
skal fremgå av bedriftens dokumentasjon i henhold til Forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

§ 7-1 VILKÅRENE FOR PERMITTERING
Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften.
Permittering i henhold til nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige
om at det fortsatt foreligger saklig grunn.
Ved permittering kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne bestemmelsen
er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering.
Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver
arbeidsutvalget har i bedriften.

§ 7-2 PLIKT TIL Å KONFERERE FØR VARSEL GIS
Før varsel gis skal det konfereres med tillitsvalgte i samsvar med kap. IX. Før lengre permittering
iverksettes, bør bedriften som et alternativ vurdere yrkesfaglig kompetansehevende tiltak etter
bedriftens behov og som kan styrke bedriftens konkurransesituasjon. Fra konferansen settes opp
protokoll som undertegnes av partene. Varselsfristen i § 7-3 løper først etter at konferansen er
holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi bedriften ved
gjeninntagelse følger andre regler enn ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller
gjeninntagelse utsettes.

§ 7-3 VARSEL OM PERMITTERING
Permittering gis med 14 dagers varsel.
Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i AML § 15-3 (10) er varslet 2
dager, ved brann 14 dager.
Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.
Fristene gjelder ikke når konflikt i annen bedrift eller tariffstridig konflikt i egen bedrift eller
ulegitimert fravær fører til at arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Bedriften
plikter dog å gi det varsel som er mulig.
Fristene gjelder ikke hvis tariffavtale gir adgang til kortere varsel. Det samme gjelder arbeidsreglement opprettet før 31.12.97.
Hvis bedriften permitterer uten å overholde varselfristen skal arbeidstakerne betales vanlig
fortjeneste til fristens utløp. Ved permitteringer som nevnt i nr. 2 betales ordinær timelønn.
Dersom en permitteringsperiode avbrytes, og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 4 uker, skal
ny permitteringsperiode anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsene om vilkår,
drøftelser, varsler mv. Dette gjelder ikke inntak som skyldes vikariat for andre arbeidstakere med
lovlig fravær. I slike tilfeller skal det dog gis varsel til arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest
tre dager før arbeidsperiodens utløp.
Merknad
Partene viser til protokoll av 4. juni 2009 mellom LO og NHO og er enige om følgende: Så lenge
det ytes dagpenger direkte etter en arbeidsperiode på inntil 6 uker i sammenheng i en
permitteringsperiode, er partene enige om at lengden av arbeidsperioden som kan benyttes uten
at fortsatt permittering skal regnes som ny permittering, endres fra 4 til 6 uker.

§ 7-4 VARSLETS FORM OG INNHOLD
Varslet gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale partene blir enige om annet.
Ved betinget permittering etter § 7-5 kan varslet gis ved oppslag i bedriften. Ansatte som er
midlertidig fraværende varsles på hensiktsmessig måte.
Varslet skal angi permitteringens sannsynlige lengde. Er det ikke mulig, skal fortsatt permittering
drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned og deretter hver måned hvis man ikke blir enige
om noe annet. Det skal herunder fortløpende vurderes om vilkårene for permittering er tilstede
eller om det må gjennomføres oppsigelser.
Arbeidstakere som blir permittert skal få skriftlig bevis fra arbeidsgiver. Beviset skal angi grunn til
permitteringen og permitteringens sannsynlige lengde.
Dersom det er gitt ubetinget skriftlig varsel som oppfyller ovennevnte krav til innhold gjelder dette
også som permitteringsbevis.

§ 7-5 BETINGET VARSEL
Ved konflikt i egen bedrift skal varselet så langt råd er angi hvilke arbeidstakere som eventuelt vil
bli permittert, og den enkelte skal få bestemt underretning så lang tid forut som mulig

§ 7-6 OPPSIGELSE UNDER PERMITTERING
Permitterte arbeidstakere er fortsatt knyttet til bedriften med rett og plikt til å begynne igjen så
lenge de ikke er formelt oppsagt.
Bringes arbeidsforholdet til opphør i permitteringstiden, plikter arbeidstakerne å utføre arbeid i
oppsigelsestiden med mindre en ny arbeidsavtale er til hinder for det. Faller arbeidsplikten av
denne grunn bort, bortfaller betaling for oppsigelsestiden.
Dersom arbeidstakere som er permittert utover 3 måneder og inntil videre, sier opp for å gå over i
annet arbeid, kan vedkommende fratre uten oppsigelsesfrist.
Arbeidstaker som ikke er sagt opp og som ikke blir gjeninntatt ved permitteringstidens utløp, har
rett til lønn i oppsigelsestiden.

§ 7-7 SPESIELLE BESTEMMELSER
1. I typisk sesongindustri gjelder kap. VII med mindre annet følger av tariffavtale eller fast
praksis. Også i så fall gjelder § 7-6 tilsvarende.
2. Når arbeidstaker er permittert løper plikten til syketrygd så lenge den består etter
loven, men bare så lenge arbeidstakeren ikke er i annet arbeid.
3. § 7-3 medfører ingen endring i den sedvanemessige rett til å permittere på grunn av
værhindringer.

§ 8-1 ANSETTELSE MV.
Bedriften skal snarest mulig, og senest ved tiltredelse, orientere arbeidsutvalget og de tillitsvalgte
i vedkommende avdeling om nyansettelser herunder ledere som har betydning for avdelingens
virksomhet og gi nyansatte beskjed om hvem som er tillitsvalgt. Nyansatte skal snarest mulig
presenteres for lederen i arbeidsutvalget og for de gruppetillitsvalgte.
På større arbeidsplasser skal nyansatte med passende mellomrom innkalles til introduksjonsmøte hvor ledelsen og tillitsvalgte orienterer om bedriften og arbeidslivets organisasjoner. Møte
bør ikke holdes for lenge etter ansettelsen. På mindre arbeidsplasser skal ledelsen og tillitsvalgte
samarbeide om å gi slik orientering.
På anmodning skal de tillitsvalgte hvert kvartal få utlevert en liste over ansatte innen det aktuelle
overenskomstområde på bedriften. Listen skal inneholde navn, arbeidssted og ansettelsestidspunkt.

§ 8-2 ANSIENNITET VED OPPSIGELSE PGA. INNSKRENKNING
Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det
foreligger saklig grunn. Ved innskrenkning av personalantallet tas under ellers like vilkår hensyn
til ansienniteten innen de forskjellige kategorier, jf. kap XXII eller faggrupper.
Hvis bedriften i forbindelse med innskrenkninger i arbeidsstyrken finner grunn til å fravike
ansienniteten og de tillitsvalgte er av den oppfatning at dette ikke er saklig begrunnet, kan
spørsmålet bringes inn til forhandlinger mellom organisasjonene. Hvis de tillitsvalgte innen 3
dager etter konferansen gir bedriften beskjed om at de ønsker slike forhandlinger, utstår de
omtvistede oppsigelser inntil det har vært forhandlet mellom organisasjonene.
Personer som flyttes fra en kategori eller faggruppe til en annen, beholder sin ansiennitet fra
ansettelsen i bedriften.
Protokolltilførsel:
Tekstendringene innebærer ikke endring i gjeldende rettspraksis.

§ 8-3 VIRKNING AV MANGLENDE INFORMASJON
Er informasjonsplikten etter §§ 9-3 til 9-8 ikke oppfylt i forhold til hva som er relevant for
oppsigelsen, har arbeidstaker som sies opp rett til 2 måneders vanlig fortjeneste fra og med den
dag de tillitsvalgte ble informert om oppsigelsen selv om fratreden skjer på et tidligere tidspunkt.
Har arbeidstaker som sies opp lenger oppsigelsesfrist enn 1 måned til slutten av en
kalendermåned, har vedkommende rett til minst 3 måneders lønn (vanlig fortjeneste).

§ 9-1 MÅLSETTING
LO og NHO er enige om nødvendigheten av at det legges til rette for et godt og tillitsfullt forhold
mellom arbeidstakerne, deres tillitsvalgte og ledelsen i enkeltselskaper og i konsern.
De ansatte og deres tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse og gjennom samarbeid, informasjon
og drøftelse bidra til økt verdiskaping og produktivitet og derved til de økonomiske forutsetninger
for bedriftens fortsatte utvikling og trygge og gode arbeidsplasser.
Det er viktig å fremme forståelse for og innsikt i bedriftens økonomi og virksomhetens påvirkning
på det ytre miljø.
Ledelsen, de ansatte og deres tillitsvalgte plikter å ta initiativ til og aktivt medvirke til samarbeid.
De tillitsvalgte skal gis informasjon så tidlig som mulig slik at de kan gi sine synspunkter før
beslutning treffes.
Hovedorganisasjonene vil yte støtte til arbeidet.
Målsettingen i denne paragraf er bindende når det gjelder samarbeid på bedriften og skal også
være veiledende for partene på den enkelte bedrift ved organiseringen av samarbeidet.

§ 9-2 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING
Samarbeid og medvirkning må tilpasses bedriftens art, størrelse, faktiske styringsstruktur mv. Det
forutsettes en utstrakt desentralisering og delegering av beslutningsmyndighet samt involvering
av tillitsvalgte til den enkelte avdeling eller arbeidsgruppe.
Samarbeid og medvirkning i konsern foregår slik det er beskrevet i § 9-12.
Partene kan inngå lokal avtale om måten samarbeidet organiseres på. Drøftelser om slike
spørsmål skal gjennomføres når en av partene ber om det. Samarbeidet kan f. eks. foregå i de
organer som er nevnt i Del B. Slik avtale kan ikke gripe inn i de tillitsvalgtes rettigheter etter Del
A.
Har bedriften avdelinger med egen ledelse og myndighet til å treffe avgjørelser vedrørende
avdelingen, får § 9-3 til 9-8 tilsvarende anvendelse på avdelingsnivå.
Det forutsettes at de som deltar i beslutningsprosessen på de forskjellige nivåer i bedriften har
ansvar, ikke bare overfor eiere eller arbeidskamerater, men også overfor bedriften som helhet.
Ved etablering av arbeids-, prosjekt- og styringsgrupper som ikke er en fast del av bedriftsorganisasjonen, skal de berørte ansatte sikres reell innflytelse. De tillitsvalgte skal sikres reell
innflytelse på gruppens sammensetning og mandat. De tillitsvalgte utpeker selv de ansattes
representanter blant de berørte ansatte.
Representanter for de forskjellige deler av organisasjonen tas med i arbeidet med å utvikle
jobbinnhold, organisasjons- og ledelsesformer
Partene på bedriften kan be om bistand fra organisasjonene ved utforming av lokale avtaler.

§ 9-3 DRØFTELSER OM BEDRIFTENS ORDINÆRE DRIFT
Ledelsen skal drøfte med de tillitsvalgte (arbeidsutvalget):
• spørsmål som vedrører den økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling,
• forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og den daglige drift,
• de alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved bedriften.
Drøftelser skal holdes så tidlig som mulig og minst en gang i måneden, hvis det ikke er enighet
om noe annet, og for øvrig når de tillitsvalgte ber om det.
Protokolltilførsel:
Om innleie av arbeidskraft mv.
Partene understreker betydningen av at innleie av arbeidskraft, utsetting av arbeid og entrepriseliknende ordninger praktiseres innenfor rammen av gjeldende lov og avtaleverk. Behov for
praktiske reguleringer anbefales løst gjennom de enkelte overenskomster.

§ 9-4 DRØFTELSER VEDRØRENDE OMLEGGING AV DRIFTEN
Ledelsen skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte (arbeidsutvalget):
• omlegginger av viktighet for funksjonærene og deres arbeidsforhold, herunder viktige
endringer i produksjonsopplegg og metoder.
• sysselsettingsspørsmål, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger.

§ 9-5 DRØFTELSER OM SELSKAPSRETTSLIGE FORHOLD
Ledelsen skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte (arbeidsutvalg):
• fusjon, fisjon, salg, hel eller delvis nedleggelse eller rettslig omorganisering av
virksomheten.
Ledelsen skal sørge for møte mellom de tillitsvalgte og de nye eiere om overdragelse og om
tariffavtalen fortsatt skal gjelde.
Vurderer ledelsen å nedlegge virksomheten, skal mulig videre drift, herunder om de ansatte vil
overta virksomheten, drøftes med de tillitsvalgte (arbeidsutvalg).

§ 9-6 NÆRMERE OM DRØFTELSE OG INFORMASJON
1. Ledelsens plikt til å la tillitsvalgte fremme synspunkter før beslutning tas.
Før ledelsen treffer sine beslutninger i saker som angår arbeidstakernes sysselsetting
og arbeidsforhold skal dette drøftes med de tillitsvalgte
I de tilfelle ledelsen ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den
begrunne sitt syn. Fra konferansen skal det settes opp protokoll som undertegnes av
begge parter.
Dersom ledelsen ønsker å gjennomføre slike endringer i bestående arbeidsforhold og
LO og forbundene hevder dette vil være tariffstridig, kan LO uten ugrunnet opphold ta
opp med NHO spørsmålet om å utsette iverksettelsen inntil forhandlingsmøte mellom
hovedorganisasjonene er avholdt. Slikt møte skal i tilfelle avholdes innen 1 uke etter at
det er fremsatt skriftlig krav om det.
2. Plikt til å informere tillitsvalgte om årsaker til og virkninger av ledelsens disposisjoner.
I saker som omhandler forhold omfattet av § 9-4 og § 9-5 skal tillitsvalgte informeres
om årsakene til ledelsens disposisjoner samt de juridiske, økonomiske og arbeidsmessige konsekvenser disse må antas å få for arbeidstakerne.

§ 9-7 INNSYN I REGNSKAPER OG ØKONOMISKE FORHOLD
Bedriftens regnskaper skal forelegges de tillitsvalgte på forespørsel.
Årsoppgjøret skal forelegges de tillitsvalgte straks det er fastsatt.
De tillitsvalgte skal for øvrig etter anmodning gis innsyn i forhold som vedrører den økonomiske
situasjon, jfr.§§ 9-3 første strekpunkt og 9-4 til 9-5.
Ved innføring av lønnssystemer i bedrifter som forutsetter innsikt i økonomiske forhold som har
betydning for systemet, skal de tillitsvalgte ha innsyn som muliggjør dette.

§ 9-8 EKSTERNE RÅDGIVERE
Dersom de tillitsvalgte ønsker å benytte ekstern rådgiver, skal ledelsen informeres om dette.
Tillitsvalgte kan ta opp om utgiftene skal dekkes helt eller delvis.
Benytter de tillitsvalgte i forståelse med ledelsen rådgiver ved gjennomgang av regnskaper, årsoppgjør mv. skal vedkommende ha adgang til nødvendig materiale og informasjon.
Får rådgiver adgang til konfidensielle opplysninger, skal de ikke anvendes utenom oppdraget.

§ 9-9 FORHÅNDSINFORMASJON TIL TILLITSVALGTE
Tillitsvalgte skal på forhånd og så tidlig som mulig orienteres om forhold som ledelsen ønsker å
informere arbeidsstokken om.

§ 9-10 EIERSKIFTE I AKSJESELSKAP
Ved eierskifte i aksjeselskap skal ledelsen straks den får sikker kunnskap om det, informere de
tillitsvalgte såfremt erververen:
• Overtar mer enn 1/10 av aksjekapitalen eller aksjer som representerer mer enn 1/10
av stemmene i selskapet, eller
• blir eier av mer enn 1/3 av aksjekapitalen eller aksjer som representerer mer enn 1/3
av stemmene.
Ledelsen skal medvirke til at nye eiere så raskt som mulig orienterer de ansatte om sine planer.

§ 9-11 PERSONELLREGISTRE OG KONTROLLTILTAK
1 Personellregistre
Partene skal lokalt drøfte hvilke personopplysninger bedriften kan registrere, og
hvordan de skal oppbevares og brukes. All registrering må ha et saklig formål. Praksis
må være i samsvar med lov om personopplysninger med forskrifter og eventuell
personaldatainstruks.
Personellregisteret skal behandles konfidensielt.
2 Kontrolltiltak
Behov, utforming og innføring av interne kontrolltiltak skal drøftes på bedriften. For
øvrig vises til personopplysningsloven med forskrifter og tilleggsavtale V i Del C. Med
jevne mellomrom bør partene revurdere iverksatte kontrolltiltak.
3 Fjernsynsovervåking
Fjernsynsovervåking må være saklig begrunnet ut fra hensynet til virksomheten i det
overvåkende foretak. Hvis direkte og kontinuerlig fjernsynsovervåking av den enkelte
ansatt i arbeidssituasjonen er aktuell, skal hensikt og behov klarlegges. Slik overvåking bør i størst mulig utstrekning unngås. For øvrig vises til personopplysningsloven med forskrifter.

§ 9-12 DRØFTELSER INNEN KONSERN MV.
Hvis planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger også kan få vesentlig betydning for
sysselsettingen i flere enheter i konsernet, skal konsernledelsen så tidlig som mulig drøfte disse
spørsmål med et koordinerende utvalg av tillitsvalgte etter § 16-2 a-c) for funksjonærer som går
inn under Del A, uten hensyn til om bedriftene er bundet av felles overenskomst. Konsernledelsen kan tilkalle representanter for ledelsen innen de bedrifter saken gjelder.
Slike drøftelser skal også finne sted om spørsmål som gjelder konsernets økonomiske og
produksjonsmessige stilling og utvikling.
Begrepet ”konsern” omfatter også sammenslutninger av juridiske og/eller administrativt selvstendige enheter, (f.eks. aksjeselskaper og/eller divisjoner) som finansielt, og delvis også
administrativt og kommersielt danner en enhet.
På konsernnivå, divisjons – eller regionnivå m. v. kan det treffes beslutninger som har vesentlig
betydning for funksjonærene og deres arbeidsforhold på disse nivåer. I slike tilfelle kan det
avtales ordninger som ivaretar de hensyn som fremgår av kapitel IX
Representanter for funksjonærene skal gis mulighet for å fremme sine synspunkter før
konsernledelsen treffer sine beslutninger. I de tilfelle konsernledelsen ikke finner å kunne ta
hensyn til funksjonærrepresentantenes anførsler, skal den begrunne sitt syn.
Fra møtet skal det settes opp protokoll som undertegnes av begge parter.
Partene er opptatt av at utviklingen på dette område, som følge av den økende internasjonaliseringen, følges opp i Hovedavtalen.

§ 9-13 KONTAKTMØTE MELLOM TILLITSVALGTE OG STYRET
De tillitsvalgte kan kreve møte med styret. Kravet fremsettes overfor ledelsen som skal sørge for
at møtet holdes. Flest mulig styremedlemmer og tillitsvalgte bør være med. Ledelsen deltar i
møtene.
Møtene skal styrke samarbeid og tillit ved å drøfte spørsmål av interesse for bedriften og
arbeidstakerne og gi de tillitsvalgte anledning til å fremføre sine synspunkter direkte overfor
eiernes representanter i styret.
Partene kan bli enige om andre ordninger.
Fra møtene skrives referat som undertegnes av partene.
Møtene skal ikke gripe inn i reglene for behandling av tvister, jfr. § 2-3.

§ 9-14 BRUDD PÅ REGLENE OM INFORMASJON OG DRØFTELSER
1. Hovedorganisasjonene understreker viktigheten av at Hovedavtalens bestemmelser
om informasjon og drøftelser overholdes. Partene har derfor funnet det hensiktsmessig å etablere et regelverk som ivaretar dette.
2. Ved grovt brudd på reglene om informasjon og drøftelser i Hovedavtalens §§ 9-3 til 9-
6 kan det ilegges bot etter bestemmelsene i denne paragraf. Dersom de tillitsvalgte
mottar konfidensiell informasjon etter reglene i §§ 9-3 til 9-6 skal grove brudd på de
tillitsvalgtes lojalitetsplikt behandles etter reglene i denne paragraf.
3. Dersom det gjøres gjeldende at det foreligger grovt brudd som nevnt i pkt. 2, skal
partene følge de saksbehandlingsregler som fremgår av Hovedavtalens § 2-3.
4. Dersom partene har sluttført forhandlingene etter Hovedavtalens § 2-3 og det er
uenighet om det foreligger et brudd som nevnt i pkt. 2, kan organisasjonene innen 1
måned etter forhandlingenes avslutning bringe tvisten inn for den nemnd som er
omhandlet i pkt. 6.
5. Dersom det gjennom enighet er på det rene at det foreligger et grovt brudd i henhold
til disse bestemmelser, kan partene bli enige om hvilke sanksjoner dette skal medføre.
Blir partene ikke enige om sanksjoner, kan en av partene bringe tvisten inn for
sanksjonsnemnda i henhold til pkt. 6 nedenfor.
6. Partene skal i fellesskap oppnevne en nemnd bestående av fem medlemmer. Partene
oppnevner to medlemmer hver. Nemndas leder oppnevnes av Riksmeklingsmannen.
Regler for saksbehandlingen fastsettes av nemnda.
Nemnda skal grunngi sin avgjørelse og kan ilegge en bot. Ved fastsettelse av botens
størrelse skal det legges vekt på utvist skyld, bruddets grovhet, økonomisk evne og
forholdene ellers. Det skal videre legges vekt på om den innklagede har rettet opp
eller forsøkt å rette opp det påståtte grove brudd. Boten kan ikke overstige
kr 300.000,-.
Nemnda avgjør saken med endelig virkning.
Nemndas funksjonstid er tilsvarende hovedavtaleperioden.
7. Boten skal tilfalle Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Bedriftsutvikling (HF-B).
8. Bestemmelsene i denne paragraf innebærer ingen innskrenkning i partenes adgang til
å kreve erstatning for økonomisk tap for øvrig.
Protokolltilførsel:
Partene er enige om at Hovedavtaleutvalget i denne avtaleperioden fortløpende skal
evaluere erfaringene med bestemmelsene i ovennevnte paragraf.

§ 10-1 RETT TIL Å NEKTE Å ARBEIDE SAMMEN MED PERSON SOM HAR VIST UTILBØRLIG OPPTREDEN
Funksjonærer har rett til å nekte å arbeide sammen med eller under ledelse av personer som har
vist slik utilbørlig opptreden at de etter alminnelig oppfatning i arbeidsliv eller samfunnsliv bør
kunne kreves fjernet. Det skal i så fall snarest opptas drøftelser mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, må arbeidsstans eller annen form for arbeidskamp ikke finne sted.
Tvisten behandles av organisasjonene etter § 2-3.

§ 10-2 DRØFTELSE FØR OPPSIGELSE ELLER AVSKJED
Før arbeidsgiver beslutter å si opp eller avskjedige en funksjonær, skal saken hvis praktisk mulig
drøftes med vedkommende og med den tillitsvalgte med mindre funksjonæren ikke ønsker det.
Oppsigelse i forbindelse med innskrenkning skal under enhver omstendighet drøftes med de
tillitsvalgte, jfr. § 9-4.

§ 10-3 TILTAK FOR YRKESHEMMEDE
Arbeidsgiver skal samarbeide om tiltak etter arbeidsmiljølovens § 4-6 nr.1 med den yrkeshemmede og – hvis denne samtykker – med de tillitsvalgte og eventuelt attføringsutvalg i
bedriften.

§ 10-4 FORTRINNSRETT TIL NY STILLING
Ansettes nye funksjonærer det første året etter at det er gjennomført innskrenkninger, skal
funksjonærer som måtte fratre ha fortrinnsrett med mindre det er saklig grunn til å fravike dette.
Det skal på forhånd konfereres med de tillitsvalgte. Tidligere opparbeidet ansiennitet beholdes.
Når bedriften har behov for mer arbeidskraft, skal den også ta i betraktning at enkelte deltidsansatte kan ha ønske om utvidet arbeidstid.

§ 10-5 TJENESTEFRIHET FOR IVARETAKELSE AV OFFENTLIGE VERV
Funksjonærer som har betalt overtid skal likebehandles med hensyn til trekk i lønn ved fravær for
å ivareta offentlige verv.
For så vidt gjelder offentlige verv vises til kommuneloven og arbeidsmiljøloven.
Arbeidstaker som blir valgt til stortingsrepresentant har rett til tjenestefri.
Når det gjelder øvrige offentlige verv skal funksjonærer gis tjenestefrihet når det kan skje uten at
viktige bedriftsmessige hensyn blir skadelidende. Dette gjelder ikke når disse verv kan skjøttes
utenfor arbeidstiden.

§ 10-6 TJENESTEFRI FOR ARBEIDSTAKERE
1. Funksjonær med tillitsverv i fagorganisasjonen, i Arbeidernes Opplysningsforbund og
Norsk Folkehjelp gis tjenestefri etter de samme regler som gjelder for tillitsvalgte, jfr.
§ 5-8.
2. Når forholdene ligger til rette, gis funksjonær som blir valgt eller ansatt i lønnet tillitsverv i fagorganisasjonen, permisjon uten lønn i to valgperioder. Ytterligere permisjon
avgjøres i hvert enkelt tilfelle av bedriften.

§ 10-7 SLUTTATTEST
Når funksjonærer slutter etter lovlig oppsigelse skal vedkommende ha attest.
Attesten skal bare inneholde:
a. Navn, fødselsår og dato
b. Når begynt
c. Når sluttet (uten at grunn blir gitt)
d. Fag
e. Lønn ved arbeidsforholdets opphør
f. Tid for siste ferie
g. Opplysning om hvorvidt det er søkt om sluttvederlag for funksjonæren
h. Hvis funksjonæren krever det, skal det opplyses hvilke oppgaver vedkommende har
hatt.
Funksjonær som avskjediges har rett til attest, men arbeidsgiver kan uten å opplyse om grunn,
anføre at vedkommende er avskjediget. Hvis funksjonæren ønsker det, skal arbeidsgiver
konferere med de tillitsvalgte.

§ 10-8 FORSKYVNING AV ARBEIDSTID VED ALMINNELIG SVIKT I LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT
Med mindre annet er avtalt – f.eks. etter § 5-2 nr. 2 – gjelder følgende:
1. Når arbeidstiden forskyves skal det ikke betales ekstra for arbeid fra kl. 0600 til
kl. 1800. For arbeid utenom dette tidsrom betales 20 % tillegg til ordinær lønn.
2. Bedriften plikter å forskyve arbeidstiden hvis det kan opprettholdes drift gjennomsnittlig minst 30 timer pr. uke og minst 4 timer pr. dag.
Plikten kan bringes til opphør med 1 ukes skriftlig varsel.
3. Reglene gjelder ikke direkte for skiftarbeid. For skiftarbeid søkes truffet avtale mellom
bedriften og funksjonærene. Retningslinjene i pkt. 1 og 2 skal legges til grunn.
§ 10-9 1. OG 17. MAI
Hvis ikke annet er bestemt i tariffavtale, gjelder lov og forskrifter om 1. og 17. mai som tariffvilkår.
Tvist behandles etter § 2-3.

§ 10-10 OPPARBEIDELSE AV FRIDAGER
Når tillitsvalgte ved spesielle anledninger inngår avtale om opparbeidelse av fridager ved
forlenget arbeidstid andre dager, gjelder reglene om overtidsbetaling med mindre partene blir
enige om noe annet.

§ 10-11 PERMISJON FOR UTDANNING
1. Hvis det i forbindelse med utdanning som er av verdi både for vedkommende og
bedriften, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges med mindre
særlige grunner er til hinder for det.
2. Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært tilsatt hos
arbeidsgiveren de to siste år, har rett til utdanningspermisjon iht aml § 12-11.
3. Ved behandling av slik permisjonssøknad skal alle ansatte eller grupper av ansatte
vurderes etter de samme kriterier, også når det gjelder eventuell økonomisk støtte.
4. Søknad om permisjon bør besvares innen 3 uker. Dersom søknaden avslås, skal dette
begrunnes.
5. Når en ansatt kommer tilbake til bedriften etter endt utdanning av inntil 2 års varighet,
har den ansatte – dersom dette er praktisk mulig – rett til et arbeid som er likeverdig
med det vedkommende hadde før utdanningen ble påbegynt. Dersom utdanningen
varer mer enn 2 år, inngås særskilt avtale om hvilken type arbeid vedkommende skal
gå tilbake til. Ansatte som har utdanningspermisjon og som avbryter sin utdanning, har
rett til å gå tilbake til arbeid i bedriften, så snart dette er praktisk mulig.
fagforeningskontingent

§ 11-1 MÅNEDLIG UTLØNNING
Det bør benyttes månedlig utlønning, med mindre partene på bedriften er enige om noe annet.
Det kan treffes avtale om à konto for- skudd for utlønningsperioden.

§ 11-2 UTLØNNING OVER BANK
Utlønning skal foregå over bank.
– Arbeidsgiver foretar lovmessig trekk av skatt, trygder mv. og trekk som arbeidsgiver/
funksjonær skriftlig avtaler.
– Funksjonær får på lønningsdagen en slipp som viser lønnsutregning, bruttobeløp,
foretatt trekk og netto lønn som er overført.
– Netto lønn minus trekk foretatt av banken settes inn på funksjonærens lønnskonto og
skal stå til disposisjon på lønningsdagen.
– Hvis en funksjonær ønsker lønnskonto i annen bank skal bedriften eller funksjonæren
gi banken beskjed om overføring.

§ 11-3 TREKK AV FAGFORENINGSKONTINGENT
Bedriften skal i egen regi eller gjennom bank sørge for trekk av fagforeningskontingent og
forsikringskontingent dersom denne er en del av medlemskapet, når tillitsvalgte- eller hvor tillitsvalgte ikke er valgt- funksjonærenes forbund krever det.
De tillitsvalgte eller deres organisasjon skal levere oppgave over organiserte funksjonærer
ordningen skal gjelde for, og er ansvarlige for at oppgaven til enhver tid er korrekt.
Trukne beløp overføres hver lønningsperiode hvis det ikke treffes avtale om en annen ordning.
Ved prosentberegning av fagforeningskontingent fastlegger tariffpartene retningslinjer for
gjennomføringen. Beregningsgrunnlag skal være bruttofortjeneste, dvs. summen av beløp som
oppgis i den årlige lønns- og trekkoppgave, unntatt honorarer utover vanlig fortjeneste til medlem
av styre eller bedriftsforsamling og erkjentlighetsgaver. Bedriften skriver lister over trukket
kontingent for den periode tariffpartene fastsetter.
Trekklistene med angitt dato/periode skal inneholde:
– fødselsnummer (11 siffer)
– navn
– trukket beløp
– virksomhetssted
Meldinger, hvor følgende bør være med:
– tilmeldt i perioden
– sluttet i perioden
– til eller fra første gangs militærtjeneste/siviltjeneste
– eventuelle andre meldinger tariffpartene er enige om
– brutto lønn
– trukket hittil
– overgang til uføretrygd, alderspensjon eller AFP.
Hvis bedriften trekker kontingent for funksjonærer i flere fagforbund forutsettes at rapporteringen
samordnes.
Der det er mulig sendes trekklistene elektronisk.
Det må gis rom for tilpasninger i bedrifter som av tekniske grunner ikke kan følge retningslinjene
fullt ut. Oppnås ikke enighet forelegges saken for hovedorganisasjonene til avgjørelse.

§ 12-1 OMFANG OG FORMÅL
Formålet med denne avtale er å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de ansatte, deres
representanter og ledelsen i den enkelte bedrift og konsern. For dette samarbeidet gjelder
samme målsetting som i § 9-1.
Avtale om samarbeid bør inngås lokalt. Det må tas hensyn til virksomhetens art, størrelse,
geografiske lokalisering, teknologi, organisasjons- og styringsstruktur m.m.
Blir partene ikke enige, skal samarbeidet organiseres etter bestemmelsene i § § 13 – 16. Partene
kan be om bistand fra organisasjonene.
Felles samarbeidsorganer som omfattes av dette kapittel:
Bedriftsutvalg…………………………. § 13
Kombinert BU/AML…………………. § 14
Avdelingsutvalg ……………………… § 15
Konsernutvalg ……………………….. § 16

§ 13-1 OPPRETTELSE
I bedrifter med minst 100 ansatte skal det opprettes bedriftsutvalg med representanter for
ledelsen og de ansatte.
Bedriftsutvalg skal også opprettes ved bedrifter med færre enn 100 ansatte hvis en av partene
forlanger det og partenes hovedorganisasjon er enig i det.
Det kan etableres felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg etter reglene i § 14 hvis partene på
bedriften ikke blir enig om noe annet.

§ 13-2 SAMMENSETNING
Ledelsen i bedrift med fra 100-400 ansatte kan oppnevne inntil 5 representanter. De ansatte skal
ha 5 representanter.
Arbeidstakerne velger 3, hvorav fungerende leder for Arbeidsutvalget er selvskreven. Arbeidslederne kan velge 1 og de tekniske og merkantile funksjonærer 1. Ledelsen i bedrift med mer enn
400 ansatte kan oppnevne inntil 7 representanter. De ansatte skal ha 7 representanter.
Arbeidstakerne velger 4, hvorav fungerende leder og nestleder, eller i dennes sted et annet
medlem av Arbeidsutvalget, er selvskrevne.
Arbeidslederne, tekniske funksjonærer og merkantile funksjonærer kan velge en representant
hver.
Opprettes bedriftsutvalg ved bedrift med færre enn 100 ansatte skal utvalget bestå av inntil 3
representanter for ledelsen. Arbeidstakerne velger 2, hvorav den ene skal være leder for
Arbeidsutvalget for arbeiderne. Arbeidslederne og de tekniske og merkantile funksjonærer kan
velge 1 felles representant.
Har ledelsen bare en representant kan denne ha en personlig sekretær som kan delta i utvalgets
møter, men uten de rettigheter som tilligger medlemmene.

§ 13-3 VALG OG STEMMERETT
De ansattes representanter velges skriftlig og hemmelig innenfor den enkelte gruppe under
ledelse og kontroll av gruppens tillitsvalgte.
Valg skal arrangeres slik at alle stemmeberettigede kan delta. Stemmerett har alle ansatte unntatt
den ansvarlige ledelsen.
Tilhører de stemmeberettigede innenfor en gruppe flere organisasjoner, skal de tillitsvalgte for
disse rådslå om innkallelse til møte og møteledelsen. Blir de ikke enige kan saken bringes inn for
LO og NHO, som i fellesskap bestemmer hvordan valget skal ordnes.

§ 13-4 FUNKSJONSTID
Valg foretas innen utgangen av februar. Funksjonstiden for de som ikke er selvskrevne, er 2 år.
Gjenvalg kan finne sted.

§ 13-5 UTVALGETS MEDLEMMER
Utvalgsmedlemmer bør være over 20 år og valgt blant anerkjent dyktige ansatte som om mulig
har arbeidet i bedriften de siste 2 år.
Går et utvalgsmedlem over i stilling i en annen valggruppe eller slutter i bedriften, opphører vervet
og vararepresentanten trer inn.
§§ 5-1, 5-9 og 5-11 i Del A får tilsvarende anvendelse på bedriftsutvalgets medlemmer.

§ 13-6 UTVALGETS LEDELSE
Utvalget skal ha en leder og en sekretær som velges blant medlemmene for ett år.
Lederen velges vekselvis av ledelsen og de ansattes representanter.
Har de ansatte lederen skal ledelsen ha sekretæren og omvendt.
Vararepresentanten velges fra samme gruppe som lederen og sekretæren.

§ 13-7 UTVALGETS MØTER
Om ikke annet er avtalt, holder utvalget møter minste en gang pr. måned.
Saksliste med bilag utarbeides av lederen og sekretæren og sendes ut minst tre dager før møtet.
Forslag til saker må sendes sekretæren så tidlig at de kan komme med i sakslisten.
Møtene skal finne sted så tidlig som mulig slik at utvalgets uttalelse kan få innflytelse på den
endelige avgjørelse.
Når bedriftsutvalget har avgitt uttalelse i en sak, skal ledelsen behandle saken så snart som mulig
og gi utvalget underretning om bedriftens avgjørelse i første utvalgsmøte etter at avgjørelse er
truffet.
Hvis representantene for en gruppe som er med i utvalget er enige om å kreve det, innkalles
ekstraordinært møte med tre dagers varsel.

§ 13-8 BEDRIFTSUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE
1. Bedriftsutvalget bør konsentrere seg om arbeid og tiltak av generell karakter som
gjelder hele eller større deler av bedriften. For øvrig bør utvalget i størst mulig
utstrekning delegere myndighet og ansvar til avdelingsutvalgene i saker som kan
avgjøres på avdelingsnivå.
2. Bedriftsutvalgets arbeidsområde bør fastlegges nærmere i avtale mellom ledelsen og
de ansatte.
3. Er avtale ikke inngått, behandler utvalget
• Orienterende og fortrolige meddelelser fra bedriftsledelsen om bedriftens
økonomiske forhold og stilling innenfor bransjen, samt om forhold som er av
betydning for produksjonsvilkårene og avsetningsmulighetene.
• Spørsmål av vesentlig betydning for de ansatte og deres arbeidsforhold som
angår bedriftens virksomhet, større investeringer og endringer i produksjonsopplegg og metoder, kvalitetsspørsmål, produktutvikling samt planer om
utvidelser og innskrenkninger eller omlegninger, skal forelegges utvalget til
uttalelse før avgjørelse fattes.
• Redegjørelser for bedriftens virksomhet og de planer som foreligger med
hensyn til driften i den nærmeste framtid.
4. Regnskapsmessige opplysninger gis i forbindelse med ovennevnte skriftlig i samme
omfang som normalt gis aksjonærene gjennom det på et selskaps årlige generalforsamling fremlagte regnskap. Hvis medlemmene i utvalget ber om det, skal det være
anledning til å komme tilbake til regnskapet i et senere utvalgsmøte.
5. Opplysninger fra bedriften som fremkommer under behandling av saker etter denne
paragrafs 3 og 4 ledd, eller tilsvarende saksforhold etter lokal avtale, skal holdes
absolutt hemmelig i den utstrekning bedriftsledelsen krever det.
6. Utvalget kan generelt drøfte arbeidstidsspørsmål og lønns- og akkordsystemer, men
ikke inngå avtale om dette.
7. Utvalget behandler ikke lønns- eller arbeidstidsspørsmål eller tvister om fortolkning av
tariffavtale eller arbeidsavtale. Slike saker behandles etter reglene i Del A.
8. Utvalget har myndighet og ansvar for fastsettelse av generelle retningslinjer vedrørende yrkesopplæring for de ansatte i bedriften og som utvalgets medlemmer er
enige om. Det samme gjelder vedrørende rettledning for nye ansatte. Videre kan
bedriftsutvalget være et forum for de ansattes aktive medvirkning i generelle
utdanningsspørsmål. Innenfor en fastsatt budsjettramme kan bedriftsledelsen gi
utvalget myndighet og ansvar for iverksettelse av vernetiltak. Dette innskrenker ikke
arbeidsmiljøutvalgets beslutningsmyndighet etter arbeidsmiljøloven.
9. Ledelsen kan også gi utvalget myndighet og ansvar for iverksettelse av sosiale
velferdstiltak
10. Hvis saker som nevnt i denne paragraf skal behandles i bedriftens styre eller
bedriftsforsamling, skal utvalgets uttalelse følge saksdokumentene med mindre det på
grunn av tidsnød ikke har vært mulig å innhente slik uttalelse.

§ 13-9 PROTOKOLLER
Fra utvalgets møter føres protokoll, der også medlemmenes standpunkter ved avstemninger
inntas.
Protokollen sendes ledelsen, utvalgets medlemmer, arbeidsmiljøutvalgets medlemmer samt tillitsvalgte for ansatte som ikke er representert i utvalget.
For øvrig skal utvalget orientere alle ansatte om sin virksomhet for å stimulere til samarbeid.

§ 14-1 FORMÅL
For å forenkle saksbehandlingen i henholdsvis bedriftsutvalget og arbeidsmiljøutvalget, kan det
etableres felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg etter reglene i dette kapittel.

§ 14-2 SAMMENSETNING, VALG OG FUNKSJONSTID
Utvalget består av representanter valgt i henhold til §§ 13-2 – 13-5. Representanter som skal
delta i behandlingen av saker etter arbeidsmiljølovens § 7-2, skal være valgt etter § 5 i forskrifter
om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Når utvalget behandler arbeidsmiljøsaker, har bare medlemmer valgt etter forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (verne- og helsepersonalet unntatt) stemmerett. Ved stemmelikhet
gjør lederens stemme utslaget.
De øvrige representanter har bare tale- og forslagsrett i slike saker.
For øvrig gjelder reglene om bedriftsutvalg så langt de passer.

§ 14-3 BEDRIFTS- OG ARBEIDSMILJØUTVALGETS LEDELSE
Leder velges etter forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Sekretær velges blant utvalgets medlemmer for ett år av gangen. Når bedriftsledelsen har
lederen, skal de ansatte ha sekretæren og omvendt.

§ 14-4 BEDRIFTS- OG ARBEIDSMILJØUTVALGETS MØTER
Møte til behandling av arbeidsmiljøsaker holdes minst fire ganger i året. Hvis to medlemmer valgt
etter forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg krever det, skal møte holdes.
Møte til behandling av andre saker og forslag til saker som utvalgets medlemmer ønsker
behandlet følger bestemmelsen i § 13 – 7.

§ 15-1 OPPRETTELSE
Bedrifter med mer enn 200 ansatte og med selvstendige avdelinger under egen ledelse med
myndighet til å treffe avgjørelse i spørsmål vedrørende avdelingen, bør opprette avdelingsutvalg.
Avdelingsutvalg bør også opprettes ved mindre bedrifter med selvstendige avdelinger hvis de er
geografisk spredt eller det av andre grunner er naturlig.
For bygg/anlegg/offshore:
Avdelingsutvalg erstattes med plassutvalg. Avdeling erstattes med bygge/anleggsplass.

§ 15-2 SAMMENSETNING, VALG OG STEMMERETT MV.
Partene på bedriften kan treffes avtale om avdelingsutvalgenes sammensetning, valg og
stemmerett, funksjonstid og ledelse.
Dog skal et medlem utpekt av avdelingsledelsen, den hovedtillitsvalgte ved avdelingen og et
medlem utpekt av avdelingens arbeidsledere være selvskrevne medlemmer. Eventuelle andre fra
avdelingen kan innkalles avhengig av hvilke saker som behandles.

§ 15-3 ARBEIDSOMRÅDE
Avdelingsutvalg kan behandle saker som nevnt i § 13-8 når de bare angår avdelingen. Det skal
også behandle saker det blir forelagt av ledelsen eller bedriftsutvalget.
Utvalget kan fremme forslag under forberedelse av planer og budsjetter for avdelingen. Fremmer
utvalget egne forslag, har det krav på avdelingsledelsen standpunkt så raskt som mulig.
Etter fullmakt fra ledelsen eller bedriftsutvalget kan utvalget treffe avgjørelser i saker som bare
angår avdelingen når medlemmene er enige
Utvalget er rådgivende for avdelingens ledelse og rapporterer direkte til denne.
Utvalget skal gi rapport om sin virksomhet til bedriftsutvalget.

§ 15-4 MØTER
Møte holdes minst en gang pr. måned hvis ikke det er enighet om noe annet.
Reglene i § 13-7 om saksliste og § 13-9 om protokoller og rapporter og informasjon til de ansatte
får tilsvarende anvendelse.

§ 16-1 HVA FORSTÅS MED KONSERN MV.
Begrepet ”konsern” omfatter i denne sammenheng sammenslutninger av juridiske og/eller
administrativt selvstendige enheter, (f.eks. aksjeselskaper og/eller divisjoner) som finansielt, og
delvis også administrativt og kommersielt danner en enhet, jfr. § 9-12.
Det henvises til konserndefinisjonen i aksjeloven §§ 1-3 og selskapslovens § 1-2.
Konserner kan ha en beslutningsstruktur på divisjons- eller regionnivå der det treffes vedtak av
vesentlig betydning for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold på disse nivåer. I slike tilfeller kan
det avtales ordninger som ivaretar de hensyn som fremgår av kapitel IX og § 13-8.
Dersom partene ikke blir enige, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene til endelig
avgjørelse.

§ 16-2 KONSERNUTVALG
LO og NHO er enige om at det også i konserner foreligger behov for å drøfte saker som er nevnt i
Hovedavtalens kap. IX og § 13-8.
Partene i konsernet bør avtale rammene for slikt samarbeid, eventuelt med bistand fra
organisasjonene.
Er avtale ikke inngått, skal samarbeidet foregå enten ved
a) at det i konsern med bedrifter som nytter felles overenskomst etableres et
koordinerende utvalg av tillitsvalgte. Utvalget skal ha drøftelser med representanter for
konsernledelsen og skal bestå av de stedlige ledere i utvalgene av tillitsvalgte, eller
b) at det opprettes et utvalg hvor representanter for arbeidernes tillitsvalgte og for de
øvrige grupper som er nevnt i Hovedavtalens § 13-2 kan komme sammen med
representanter for konsern- og bedriftsledelsen og diskutere de spørsmål som er
nevnt i § 13-8 og som har felles interesse. Slike møter skal holdes minst en gang i
året, eller
c) at en finner andre tilsvarende samarbeidsformer.
Konsernutvalget velger selv sin leder. Partene kan, der forholdene tilsier det, etablere et
arbeidsutvalg blant konsernutvalgets medlemmer.
De ordninger partene måtte bli enige om, skal ikke gripe inn i den vanlige fremgangsmåte for
behandling av tvister – jfr. Hovedavtalens § 2-3

§ 16-3 KONSERNTILLITSVALGT
Hovedorganisasjonene er enige om at det i konserner med flere enn 200 ansatte kan være behov
for en ordning med konserntillitsvalgt. Den konserntillitsvalgte kan velges av konsernutvalget eller
det kan inngås avtale om andre valgordninger.
Rettigheter og plikter for den konserntillitsvalgte skal følge bestemmelsene i Hovedavtalens del A
om tillitsvalgte.
Den konserntillitsvalgte skal ivareta de ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som
behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Den
konserntillitvalgtes arbeid skal ikke gripe inn i eller erstatte partenes rettigheter og plikter på
bedriftsnivå.
Konserntillitsvalgt kan, etter anmodning, bistå lokale tillitsvalgte i saker av konsernmessig
karakter, jfr. § 5-2 nr. 4 annet ledd og § 5-6 nr. 3 fjerde ledd.
Den konserntillitsvalgtes øvrige arbeidsforhold reguleres i avtale med konsernet.
Avtalen kan blant annet inneholde bestemmelser om
• ansettelsesforhold, arbeidsgiveransvar og lønnsforhold
• valg/valgperiode
• den tillitsvalgtes arbeidsforhold, herunder kontorplass, teknisk utstyr etc.
• hel/deltid

§ 16-4 TILLITSVALGTES GODTGJØRELSE
For den tid som medgår til drøftelser i henhold til dette kapittel, skal de tillitsvalgte godtgjøres som
bestemt i § 5-7. I de tilfeller det er nødvendig med reiser i forbindelse med slike drøftelser, betaler
konsernet kostgodtgjørelse etter avtalte satser og medgåtte reiseutgifter.

§ 16-5 EUROPEISKE SAMARBEIDSUTVALG
Avtalen er inntatt som tilleggsavtale til denne hovedavtale.
Partene er enige om at de prinsipper Hovedavtalen bygger på i § 9-1 og i Del B skal være
retningsgivende også for praktiseringen av denne avtale.

§ 16-6 BÆREKRAFTIGARBEIDSLIV
LO og NHO understreker betydningen av et anstendig og bærekraftig arbeidsliv. Partene viser i
denne forbindelse til de prinsipper OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs
Global Compact bygger på. Aktuelle bedrifter oppfordres til å legge slike prinsipper til grunn for
sin virksomhet hjemme og ute.

§ 17-1 INFORMASJONSMØTER
Minst en gang pr. år skal det holdes informasjonsmøte for de ansatte i bedriften eller dens
enkelte avdelinger hvor ledelsen gir generell orientering om bedriftens forhold og fremtidsutsikter.
Finner bedriftsutvalget det ønskelig kan møte holdes oftere.

§ 17-2 BEDRIFTSKONFERANSER
Blir leder og sekretær i bedriftsutvalget enige om det innkalles medlemmene av bedrifts- og
avdelingsutvalg til bedriftskonferanse hvor ledelsen orienterer om bedriftens situasjon og
oppgaver i tiden fremover, og utvalgenes videre arbeid drøftes.

§ 18-1 INNLEDNING
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge erkjenner den store betydning
øket utdanning har for den enkelte, bedriftens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både
allmennutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering.
Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av
sine ansatte, ved eksterne eller interne tilbud.

§ 18-2 ETTER- OG VIDEREUTDANNING
Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av bedriftens konkurranseevne.
I alle ledd i verdikjeden er aktuell kompetanse en forutsetning for at bedriften skal kunne ta imot
og nyttiggjøre seg ny viten.
Utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på bedriftens
nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i de mål bedriften har for sin
virksomhet.
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.
Både bedriften og den enkelte medarbeider har interesse for så vel etterutdanning som videreutdanning, og må derfor ta ansvar for utviklingen av slik kompetanse.

§ 18-3 TILTAK/VIRKEMIDLER
Den enkelte bedrift skal legge frem sine mål for fremtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av
behov for kompetanse. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de ansatte, å foreta kartleggingen og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang pr. år. Der hvor
det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidige behov, forutsettes dette
dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler.
Kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.
Bedriften og de ansatte har alle ansvar for at et eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende
dekket.

§ 18-4 DOKUMENTASJON AV REALKOMPETANSE
Det er viktig at bedriften har et system for dokumentasjon av den enkeltes erfaring, kurs og
praksis relatert til arbeidsforholdet.

§ 19-1 ORGANISASJONSANSVAR
Hovedorganisasjonene har et felles ansvar for informasjon og veiledning når det gjelder
praktiseringen av samarbeidsavtalen i bedriftene.
Det felles ansvar for oppfølging av samarbeidsbestemmelsene ledes av styret nevnt i kap. XX.

§ 19-2 ORGANISASJONSBISTAND
På anmodning fra partene i den enkelte bedrift skal organisasjonene bistå med råd og veiledning
ved opprettelse av samarbeidsorganer og ved videreutvikling av samarbeidsorganene som
hensiktsmessige virkemidler for samarbeidet i bedriften.
Gjennom informasjon, opplæring og formidling av erfaringer skal organisasjonene i fellesskap
spre kjennskap til samarbeidsavtalen og hvordan den kan bidra i utviklingen av bedriftene.

§ 20-1 ORGANISERING
Fellestiltakene skal ledes av et styre. Dette omfatter tiltak etter Hovedavtalens § 9-1, Del B og
Tilleggsavtaler samt andre tiltak som partene er enige om.

§ 20-2 SAMMENSETNING
Styrets sammensetning og antall styremedlemmer fastsettes etter drøftelser mellom LO og NHO.
Det skal oppnevnes et likt antall styrerepresentanter av henholdsvis LO og NHO.

§ 20-3 UTVIKLING RESULTATER OG PLANER
Styret skal en gang årlig avholde en konferanse med invitasjon til avtalepartene.

§ 20-4 SEKRETARIAT
Organisasjonene oppretter i fellesskap nødvendige sekretariat.

§ 20-5 FINANSIERING
Felles tiltak etter disse bestemmelser finansieres av LO og NHO med en halvpart fra hver.
Del C Tilleggsavtaler
I tillegg til Hovedavtalens bestemmelser (og vedheftet denne som bilag) gjelder følgende tilleggsavtaler:
Tilleggsavtale I Avtale om bedriftsutvikling
Tilleggsavtale II Rammeavtale om likestilling i arbeidslivet
Tilleggsavtale III Avtale om opplæring i verne- og miljøarbeid i virksomhetene for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg (AMU)
Tilleggsavtale IV Rammeavtale om teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer
Tilleggsavtale V Avtale om kontrolltiltak i bedriften
Tilleggsavtale VI Retningslinjer for bruk av arbeidsstudier
Tilleggsavtale VII Rammeavtale om systematisk arbeidsvurdering som grunnlag for fastsettelse av differensierte lønninger
Tilleggsavtale VIII Avtale 31. januar 2011 mellom LO og NHO om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer

§ 21-1 TAUSHETSPLIKT
Personalet er forpliktet til å bevare absolutt taushet om alle forretningsanliggender som de i
egenskap av bedriftens funksjonærer får kjennskap til.
Merknad:
Det anses ikke som brudd på taushetsplikten at en funksjonær under forhandlinger på dertil
egnet måte gir faktiske opplysninger om bedriftens forhold.

§ 22 – 1 HANDEL OG KONTOR I NORGE
A) Kontorfunksjonærer
B) Lagerfunksjonærer
C) Butikkfunksjonærer
D) Salgsfunksjonærer. (Det vises til Standardoverenskomsten § 1.1. annet ledd)

§ 22 – 2 FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK
A) Ingeniører og teknikere
B) Faglaboranter/laboranter
C) Optiske – tekniske tegnere
D) Tekniske funksjonærer
E) Arbeidsledere
F) Bedriftssykepleiere

Definisjoner
§ 22-3 HANDEL OG KONTOR I NORGE
A) Kontorfunksjonærer
Kontorfunksjonærer er de som vesentlig utfører kontorarbeid, herunder også fakturaskriving, innføring o.l., selv om arbeidsplassen er på lager eller i fabrikk.
B) Lagerfunksjonærer
Lagerfunksjonærer er de hvis regelmessig arbeid består i å ekspedere kunder på lager
eller i telefon, kontrollere ankommende eller utgående varer eller utføre kontrollarbeid i
forbindelse med pakking, ordne prøver og prøvekolleksjoner, ekspedere ordre etter
ordrelister, rekvisisjoner eller brev, kontrollere produkter fra fabrikker og verksteder
samt utføre skrivearbeid i forbindelse med forannevnte arbeid. Fortollere regnes som
funksjonærer.
C) Butikkfunksjonærer
Butikkfunksjonærer er de som har sitt arbeid i butikk.
D) Salgsfunksjonærer
Ovenstående definisjoner er ikke til hinder for en kombinasjon av arbeidet for den
enkelte persons vedkommende og derav følgende spesialavtale om lønnssatsene.

§ 22-4 FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK
A) Ingeniører/teknikere
Som ingeniør/tekniker etter denne overenskomst regnes de som har eksamen fra 2-
eller 3-årig teknisk skole eller høyere teknisk skole, og som er ansatt i stilling som
krever teknisk utdannelse.
Hvis der i en ingeniør-/teknikerstilling som normalt krever slik utdannelse som nevnt i
1. ledd, ansettes noen som ikke har denne utdannelse, men på annen måte har
skaffet seg den teoretiske utdannelse bedriften anser nødvendig for å bekle stillingen,
går vedkommende inn under denne avtalen.
B) Faglaboranter/laboranter
Som faglaborant regnes den som har avlagt fagprøve for laboratoriefaget. Som
laborant regnes den som har 3 års øvelsestid på laboratorium og som settes til å
utføre analyser og kontroll av råstoffer, halvfabrikata og ferdige produkter og for øvrig
dekker de krav som stilles for det arbeid som utføres ved bedriftens laboratorium.
Videregående utdannelse (skole og kurs etter grunnskole) godskrives som øvelsestid
på følgende måte:
1. Heldagsskoler:
Halvparten av den samlede utdannelsestid.
2. Aftenskoler:
1/3 av den samlede utdannelsestid
Godskrivelse for samlet utdannelse skal ikke være mindre enn 1/2 år.
Merknad:
Som laborant regnes ikke arbeidstakere som i laboratorium i vesentlig grad er
beskjeftiget med opprydning, rengjøring, transport av materialer, betjening av
maskiner o.l.
C) Optiske – tekniske tegnere
Som optisk merketegner regnes den som har fagbrev eller tilsvarende utdannelse, og
som er ansatt for å utarbeide tegninger for optisk merking.
D) Tekniske funksjonærer
Se overenskomst for Tekniske Funksjonærer § 1.
E) Arbeidsledere
Se overenskomsten for Arbeidsledere § 2.
F) Bedriftssykepleiere
Se overenskomst for tekniske Funksjonærer § 1 protokolltilførsel.
Protokolltilførsel
Representanter for arbeidsgiver, nevnt i Hovedavtalens § 5-3, omfattes ikke av
Hovedavtalens bestemmelser eller gjeldende overenskomster i bedriften.
Merknad:
Representanter for arbeidsgiver er de som ved sin underskrift i forhandlinger kan
forplikte bedriften.
Oslo, november 2017
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
Rolf Negård /s/
LANDSORGANISASJONEN I NORGE
Terje Olav Olsson /s/
HANDEL OG KONTOR I NORGE
Trine Lise Sundnes /s/
FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK
Ulf Madsen /s/
HOVEDAVTALEN LO-HK-FLT – NHO 2018/2021
– 48 –
Del C Tilleggsavtaler
TILLEGGSAVTALE I
AVTALE OM BEDRIFTSUTVIKLING

FORMÅL OG FORPLIKTELSE
I samsvar med målsettingen i Hovedavtalens § 9-1 forplikter LO og NHO med tilsluttende
organisasjoner seg til aktivt å arbeide for bedriftsutvikling.
Bedriftsutviklingen har som mål økt verdiskaping gjennom bred medvirkning fra de ansatte i
bedriften. Hovedorganisasjonenes Fellestiltak vil gi faglig veiledning og støtte ved igangsetting og
gjennomføring av utviklingstiltak etter denne avtale. Oppstår det spørsmål som gjelder
tariffmessige forhold, tas dette opp med de organisasjoner som er parter i tariffavtalen.
GENERELLE RETNINGSLINJER FOR UTVIKLINGSARBEIDET I BEDRIFTEN
Spørsmål om bedriftens behov for forbedrings- og nyskapingsarbeid og utvikling av bedriftsorganisasjonen som gir den enkelte ansatte medbestemmelse og innflytelse skal være sentrale i
prosjektene. Det samme gjelder forhold som gir de ansatte medbestemmelse og innflytelse i
verdiskapingsprosessen i bedriften. Partene på bedriften skal arbeide for at bedriftsutviklingsarbeidet gjennomføres helhetlig i den forstand at også kjønnsperspektivet og mangfoldet
ivaretas.
STYRING OG ORGANISERING
Fellestiltak etter denne avtale styres og organiseres etter bestemmelsene i Hovedavtalens kap.
XVIII. Styret utformer strategier og retningslinjer for støtte.

TILLEGGSAVTALE II
RAMMEAVTALE OM LIKESTILLING I ARBEIDSLIVET

I. FORMÅL
Å arbeide med likestilling er viktig for å ta i bruk de menneskelige ressursene og for å fremme
verdiskaping.
Som et ledd i å oppnå likestilling, må alle arbeidstakere – uavhengig av kjønn – gis like
muligheter til å bruke sine evner og anlegg, det må likestilles med hensyn til ansettelse, lønn,
opplæring og avansement.
Arbeidet med likestilling er et lederansvar og må være forankret i virksomhetens toppledelse og
følges opp av øvrig ledelse, som må måles på oppnådde resultater.
Partene konstaterer at
– Likestilling gjelder holdninger og normer
– Likestilling krever samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte
– Likestilling krever at en ser sammenhengen mellom arbeidsliv, familieliv og
samfunnsliv
– Likestilling skal nedfelles i strategi- og plandokumenter
II. HOVEDORGANISASJONENES PLIKTER
Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling er forankret i lov- og avtaleverk, samt
internasjonale konvensjoner og direktiver.
Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling skal baseres på en helhetlig tankegang. Det forutsettes derfor at likestillingsperspektivet integreres i de enkelte fagområder og at dette fremgår av
hovedorganisasjonenes strategi- og plandokumenter.
Hovedorganisasjonene og deres tilsluttede organisasjoner forutsettes å medvirke i det lokale
arbeid, ved for eksempel å gi faglig assistanse ved det lokale utviklingsarbeid, utarbeide
informasjonsmateriell, arrangere kurs/konferanser, stille foredragsholdere til disposisjon etc.
Det er partenes ansvar å arbeide for gjennomføring av rammeavtalens prinsipper, og partene
skal selv ta initiativ til tiltak og aktiviteter som kan fremme likestilling.
Det anbefales at felles likestillingsarbeid i LO-NHO-regi prioriterer å se på sammenhengen
mellom arbeidsliv, kjønnsroller på arbeidsmarkedet, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbeide virkemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller.
III. DET LOKALE ARBEID
1. Partenes ansvar
Likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre og kan ikke ses isolert fra bedriftens
øvrige virksomhet. Likestilling kan oppnås gjennom handling, integrert i et utviklingsarbeid i den enkelte bedrift. Partene understreker betydningen av et planmessig og
målrettet arbeid som er kommet til uttrykk i bedriftenes strategi- og plandokumenter.
2. Organiseringen av arbeidet lokalt
Partene lokalt har et felles ansvar for gjennomføring av likestilling og skal spesielt
legge vekt på tiltak for
– at kvinner og menn tildeles kvalifiserte oppgaver på lik linje
– at kvinner og menn gis like muligheter for avansement i virksomheten
– rekruttering av kvinner til lederstillinger på alle nivå
– bedre fordeling og organisering av arbeidstid slik at det fremmer likestilling
En kartlegging og analyse av likestillingstilstanden i bedriften, herunder lønn
spesifisert for kvinner og menn, må gjennomføres som et første skritt i dette arbeidet,
og danne utgangspunktet for formulering av visjon, målsetting og handlingsplaner med
tiltak.
Kartlegging og analyse må skje i samsvar med personopplysningsloven.
Det er av betydning å se sammenhengen mellom arbeidsliv og familieliv, og at
foreldrepermisjonen fordeles bedre mellom foreldrene.
IV. FORHANDLINGSRETT OG FORHANDLINGSPLIKT
Tvister om forståelse av denne rammeavtale og de lokale likestillingsavtaler behandles etter
Hovedavtalens § 2.
Informasjon:
Partene henviser til informasjon om arbeid med likestilling som er lagt ut på hjemmesidene til LO
og NHO:
www.lo.no
www.nho.no
HOVEDAVTALEN LO-HK-FLT – NHO 2018/2021
– 51 –
TILLEGGSAVTALE III
AVTALE OM OPPLÆRING I ARBEIDSMILJØ I VIRKSOMHETENE FOR VERNEOMBUD
OG MEDLEMMER I ARBEIDSMILJØUTVALG (AMU)
INNLEDNING
Avtalen bygger på arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Opplæring i arbeidsmiljøspørsmål er en forutsetning for et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
(HMS) i bedriften. Gode kunnskaper om arbeidsmiljø bør finnes på alle nivå. Det er særlig viktig
at medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, verneombud og arbeidsledere har de nødvendige kunnskaper for å kunne ivareta sine funksjoner i HMS-arbeidet. Det er viktig at alle ansatte medvirker i
dette arbeidet. Slike kunnskaper bør også finnes hos andre som tar beslutninger som påvirker
arbeidsmiljøet. Det er derfor ønskelig at også annet nøkkelpersonell får opplæring.
Opplæringen skal gi grunnlag for å stimulere til samarbeid og medvirkning i HMS-arbeidet i egen
virksomhet.
1. Avtalen omfatter
Arbeidstakerrepresentanter i AMU og verneombud innenfor hvert verneområde
omfattes av avtalen.
2. Opplæringens formål og innhold
Opplæringen skal gi deltakerne forutsetninger for å kunne ivareta sine funksjoner i
HMS-arbeidet og gi kunnskap om hvilke plikter og rettigheter deltakerne har i AMU og
som verneombud. Målet er å gi bedriftens ledelse og dens ansatte grunnlag for selv å
løse arbeidsmiljøproblemene i bedriften. For å få til et godt opplæringsopplegg bør de
lokale partene samarbeide om gjennomføringen.
Opplæringen må derfor ha fokus på de tema som LO og NHO blir enige om skal
gjelde i avtale med relevante opplæringsorganisasjoner om gitte faglige og
pedagogiske kriterier, herunder:
– Kunnskap om ulike aktørers rolle i HMS-arbeidet i viksomheten, herunder
spesielt verneombudets og AMUs rolle og funksjon i bedriften og bransjens
utfordringer.
– Kunnskap og innsikt i arbeidsmetodikk i systematisk HMS-arbeid, herunder
risikovurdering og avviksbehandling.
– Innsikt i arbeidsmetodikken i et inkluderende arbeidsliv, herunder fokus på
psykososialt arbeidsmiljø, tilrettelegging og dialog.
– Innsikt i og kunnskap om relevante fysiske og kjemiske forhold.
– Gi anledning til å trene på arbeidsmiljøoppgaver.
3. Opplæringens lengde
Avtalen tar utgangspunkt i en opplæring på minst 40 timer. Det kan avtales kortere/
lengre opplæring enn 40 timer dersom partene i bransjen er enige om at det er
forsvarlig.
4. Gjennomføring av opplæringen
LO og NHO utvikler kriterier for opplæringen med fokus på gjeldende lovverk og
organisasjonenes satsingsområder til de opplæringsorganisasjonene som tilbyr opplæringen på vegne av partene.
For å sikre at opplæringen knyttes til deltakernes eget arbeidsmiljø, oppfordres
bransjepartene til å utarbeide felles læremateriell på basis av gjeldende regelverk på
området, og med fokus på de enkelte bransjers spesielle utfordringer. Bransjepartene
kan, dersom de er enige om det, velge relevant materiell.
Opplæringsaktører
Opplæringen bør skje lokalt i samarbeid mellom partene i bedriften, i regi av forbund
og/eller landsforening eller hos opplæringsorganisasjoner som tilbyr opplæring på
vegne av partene. Også andre med relevant kompetanse kan forestå opplæringen.
Bransjepartene avgjør hva som er relevant kompetanse.
Partene anbefaler at opplæringen ledes av en kursleder som har pedagogisk erfaring
og kunnskap. Bedriftshelsetjenesten bør trekkes inn som ressurspersoner i
opplæringen lokalt.
5. Videreopplæring
Det skal gis ytterligere opplæring i emner som er av særlig betydning for arbeidsmiljøet i den enkelte virksomhet. AMU vurderer behov for videreopplæring der det er
nødvendig for at de enkelte funksjoner skal kunne ivaretas.
6. Opplæringsplan i bedriften
Bedriftens handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet inneholder opplæring etter
denne avtale.
7. Tidsfrister, kurs i/utenfor arbeidstid og utgifter ved kurs
Nytt personale som omfattes av denne avtale, bør ha påbegynt grunnopplæringen
innen 6 måneder og i alle fall innen 12 måneder. Personale som omfattes av avtalen
og som tidligere ikke har fått slik opplæring skal gis denne innen rimelig tid.
Opplæringen skal fortrinnsvis skje i arbeidstiden. Dersom gjennomføringen av
opplæring innenfor ordinær arbeidstid innebærer et betydelig hinder for bedriften, kan
opplæringen skje utenom vanlig arbeidstid.
Arbeidsgiveren skal dekke alle utgifter i forbindelse med opplæring etter denne avtale,
som kursutgifter, eventuelle oppholds- og reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste.
Reise- og oppholdsutgifter bør holdes så lave som mulig. Arbeidstakere som ikke er
ansatt på full tid skal ha lønn for det antall timer som kurset varer.
Er opplæringen lagt i fritiden, skal lønn betales som om det gjaldt ordinær arbeidstid,
uten overtidstillegg. Skjer opplæringen i internat eller lignende betales vanlig daglønn
uten overtid.
8. Tvisteløsning
Det henvises til Hovedavtalens kapitel II.

TILLEGGSAVTALE IV
RAMMEAVTALE OM TEKNOLOGISK UTVIKLING OG DATAMASKINBASERTE SYSTEMER

I. GENERELLE BESTEMMELSER
Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge er enige om at denne rammeavtale skal legges til grunn ved utforming, innføring og bruk av teknologi og datamaskinbaserte
systemer. Rammeavtalen bygger på og innebærer ingen innskrenkning av Hovedavtalens Del A,
kap. IX, og Del B, §12-8.
Partene er enige om at avtalens bestemmelse må gis en hensiktsmessig praktisering avhengig
av bedriftens størrelse, uten at dette skal svekke avtalens intensjoner. Begrepet teknologi skal i
denne avtale omfatte teknologi knyttet til produksjon (herunder automatisering), administrasjon
og styringssystemer.
Avtalen omfatter teknologi og systemer som benyttes ved planlegging og gjennomføring av
arbeidet samt systemer for lagring og bruk av personopplysninger som gjelder de ansatte ved
den enkelte bedrift. Med personopplysninger menes opplysninger og vurderinger som kan
knyttes til en enkelt person, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 1.
Det er videre forutsatt at avtalen foruten datamaskinbaserte systemer også gjelder teknologiske
endringer av betydelig omfang samt de tilfelle hvor endringene er av viktighet for arbeidstakerne
og deres arbeidsforhold. Tvister om forståelsen av denne avtale behandles etter § 2-3 i
Hovedavtalen.
Bruk av nye teknologiske muligheter i form av utstyr og systemer kan være avgjørende for
bedriftens utvikling og eksistens. Nye løsninger og systemer kan virke inn på de ansattes
arbeidsplass og arbeidsforhold. Når dette er tilfelle, er det av betydning at ny teknologi ikke bare
vurderes ut fra tekniske og økonomiske forhold, men også ut fra sosiale hensyn. En slik
helhetsbetraktning legges til grunn ved utforming, innføring og bruk av systemer og ny teknologi,
f.eks. ved konsekvensanalyser. I en slik helhetsbetraktning skal endringer av organisasjon,
sysselsetting, informasjonsrutiner, mellommenneskelig kontakt, likestilling mellom kvinner og
menn o.l. være med.
Hovedorganisasjonene skal bidra til utvikling og spredning av metoder og fremgangsmåter for
gjennomføring av enkle, forståelige og effektive konsekvensanalyser.
II. INFORMASJON
Bedriften skal holde de ansatte ved deres tillitsvalgte informert om forhold som faller innenfor
avtaleområdet, slik at de tillitsvalgte kan fremme sine synspunkter så tidlig som mulig og før
bedriftens beslutninger settes iverk, jf. § 4-2, nr. 1 i arbeidsmiljøloven. Når informasjonen gis i
møte anbefaler hovedorganisasjonene at det settes opp referat som undertegnes av begge
parter.
Bedriftens eventuelle langtidsplaner og forprosjekter skal være en del av denne informasjon. For
øvrig henvises det til Hovedavtalens § 9-3 nr. 1.
Dette gjelder også informasjon om forskningsprosjekter innenfor denne avtales område. Slik
informasjon skal være gjensidig. Informasjonen skal gis i en oversiktlig form og i et språk som kan
forstås av personer uten spesialkunnskaper på området. Bedriftsledelsen og de tillitsvalgte skal
dessuten hver på sin side og i fellesskap legge vekt på at de ansatte får tilstrekkelig informasjon
til å få innsikt i og forståelse for hovedtrekkene i de systemer de selv bruker eller påvirkes av, og
til å forstå den betydning bruken av slike systemer har såvel for bedriften som for de ansatte og
deres arbeidssituasjon.
Når en bedrift planlegger og tar i bruk datasystem, skal bruksområdet klart fastsettes. Annen bruk
av systemer skal bare kunne skje etter drøftinger med de ansattes tillitsvalgte.
III. MEDVIRKNING
I de tilfelle partene er enige om å bruke prosjektarbeidsformen, bør foruten de tillitsvalgte, også
representanter for de berørte arbeidstakere sikres reell innflytelse. Hovedorganisasjonene
anbefaler at så langt det er praktisk mulig, bør alle ansatte som blir direkte berørt, engasjeres i
arbeidet med prosjektene.
Dette er ønskelig både for å kunne dra nytte av de kunnskaper som finnes i alle ledd i bedriftsorganisasjonen, og for at de ansatte ved sine valgte representanter skal sikres medinnflytelse
ved utforming, innføring og bruk av systemene. Det forutsettes at det gis nødvendig tid til dette
arbeidet, og at såvel tapt arbeidsfortjeneste som nødvendige utgifter til informasjon etter «III
Medvirkning» dekkes.
Bedriftens egen ekspertise skal i rimelig utstrekning kunne benyttes av den tillitsvalgte i samråd
med bedriftsledelsen.
Om nødvendig skal de ansattes tillitsvalgte – i forståelse med bedriftsledelsen og gjennom sin
hovedorganisasjon – kunne konsultere ekstern ekspertise på området. Kostnadene ved slik
eksperthjelp dekkes av bedriften om ikke annet er avtalt på forhånd.
Før bedriften fatter endelig beslutning om system- og/eller teknologivalg innenfor avtaleområdet,
bør partene på den enkelte bedrift drøfte hvordan de ansatte kan være med på å utvikle og/eller
delta i valg av slik teknologi.
Under dette arbeidet skal partene også drøfte hvordan de ansatte kan være med på å utforme
arbeidsopplegg, arbeidsforhold og ledelse.
Opplærings- og omskoleringsbehov skal avklares. Det skal særlig legges vekt på utviklingen av
den enkeltes faglige jobbinnhold.
IV. TILLITSVALGTE
Hvis de ansatte ved den enkelte bedrift ønsker det, kan de velge en spesiell tillitsvalgt (datatillitsvalgt) til å ivareta sine interesser og til å samarbeide med bedriften innenfor avtaleområdet.
Den datatillitsvalgte kan også utpekes blant de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalens §§ 5-2 – 5-8.
Hvis bedriftens størrelse og omfanget av bruken av ny teknologi gjør det naturlig, kan det etter
avtale med bedriften utpekes mer enn en spesiell tillitsvalgt for de ansatte. Det anbefales at disse
danner en arbeidsgruppe, og det forutsettes at nødvendig tid stilles til rådighet.
Det er en forutsetning at de ansattes representant(er) gis anledning til å sette seg inn i generelle
spørsmål vedrørende ny teknologisk innflytelse på forhold som angår de ansatte.
Representanten(e) skal ha adgang til all dokumentasjon om utstyr og programmer innenfor
avtaleområdet. Representanten(e) skal med utgangspunkt i sin spesielle kompetanse stå til
disposisjon for de ansatte og de øvrige tillitsvalgte, i forbindelse med deres engasjement innenfor
avtaleområdet.
Tillitsvalgte og ansatte som deltar i konkrete prosjekter skal ha adgang til all nødvendig
dokumentasjon innenfor prosjektområdet.
V. OPPLÆRING
Hovedorganisasjonene understreker betydningen av systematisk opplæring som et aktivt virkemiddel i utnyttelse av ny teknologi. Det anbefales at partene på den enkelte bedrift drøfter
nødvendig opplæring på et tidlig stadium av planleggingen. Bedriften skal sørge for at de
tillitsvalgte får den nødvendige opplæring, slik at vedkommende kan løse sine oppgaver på en
forsvarlig måte.
I samråd med de tillitsvalgte skal bedriften også vurdere behovet for opplæring av øvrige ansatte
som blir engasjert i konkrete prosjekter innenfor avtaleområdet.
Eksempel på slik opplæring er kurs i systemarbeid og prosjektadministrasjon som er tilstrekkelig
til å bygge opp nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i systemutformingen, jf.
arbeidsmiljølovens § 4-2 nr.1.
Opplæringens omfang og karakter vurderes ut fra behovene i den enkelte bedrift. Vurderingene
skal omfatte generell opplæring av informativ karakter for nødvendig styrkelse av det generelle
kunnskapsnivå i bedriften, nødvendig opplæring i prosjekt- og systemarbeid for aktive deltakere i
prosjektarbeid, samt brukeropplæring i betjening og bruk av systemer og utstyr. Opplæring kan
skje internt i bedriften, ved anvendelse av bedriftseksterne opplæringstilbud eller i en
kombinasjon avhengig av forholdene i den enkelte bedrift.
VI. BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Vedrørende systemer for lagring og bruk av personopplysninger som gjelder de ansatte i
bedriften vises det til personopplysningsloven med forskrifter. Innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering av personopplysninger skal ikke skje uten at dette er saklig
begrunnet ut fra bedriftens virksomhet. Ved den enkelte bedrift. skal det klarlegges hvilke typer
personopplysninger som vedrører de ansatte og som samles inn, lagres, bearbeides og brukes
ved hjelp av datamaskinutstyr/elektroniske hjelpemidler. Det skal ved den enkelte bedrift i
samarbeid med de tillitsvalgte utarbeides instruks for lagring og bruk av persondata. Oppnås det
ikke enighet, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene.
VII. INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT)
Dersom bedriften gir de tillitsvalgte tilgang til bedriftens datasystem i arbeidet som tillitsvalgt, skal
det etableres et system som sikrer mot innsyn i de tillitsvalgtes datamateriale. Partene skal drøfte
hvordan de kan etablere et slikt system. Denne bestemmelsen innebærer ingen begrensninger i
arbeidsgivers rett til vedlikehold og drift av datasystemet.
Protokolltilførsel fra NHO:
NHOs forutsetning for bestemmelsen ovenfor er at myndighetene anser de tillitsvalgte selv som
behandlingsansvarlig iht. personopplysningsloven § 2 nr. 4.
LO og NHO er enige om at de i fellesskap henvender seg til myndighetene (Datatilsynet og
Justisdepartementet) for å få avklart spørsmålet.
VIII. SAMARBEIDSFORMER OG LOKALE SÆRAVTALER
Partene på den enkelte bedrift bør selv søke å finne frem til de mest hensiktsmessige
samarbeids- og organisasjonsformer innenfor avtaleområdet. Overensstemmende med de
retningslinjer som er trukket opp i denne rammeavtale, skal det på den enkelte bedrift, dersom en
av partene ber om det, søkes opprettet en særavtale.
Oppnås det ikke enighet, kan hver av partene bringe saken inn for hovedorganisasjonene.
Hovedorganisasjonene forplikter seg til, i samarbeid med partene på bedriften, å søke å finne en
løsning innen rimelig tid.
IX. PARTENES FORPLIKTELSER
Partene på den enkelte bedrift som berøres av bestemmelsene i denne avtale, forplikter seg til å
gjøre denne kjent blant de ansatte.

TILLEGGSAVTALE V
AVTALE OM KONTROLLTILTAK I BEDRIFTEN

NHO og LO er enige om at denne rammeavtale skal legges til grunn ved utforming og innføring
av interne kontrolltiltak samt vesentlige forandringer av eksisterende kontroll-ordninger i den
enkelte bedrift der dette fremstår som nødvendig for virksomheten.
Partene viser ellers til arbeidsmiljølovens kapittel 9 om kontrolltiltak i virksomheten.
1. Kontrolltiltak kan ha sitt grunnlag i teknologiske, økonomiske, sikkerhets- og helsemessige omstendigheter, samt andre sosiale og organisatoriske forhold i bedriften.
Tiltak som innføres skal ikke gå ut over det omfang som er nødvendig og må være
saklig begrunnet i den enkelte bedrifts virksomhet og behov.
2. Alle ansatte eller grupper av ansatte skal stilles likt i forhold til den kontroll som
gjennomføres i henhold til pkt. 1.
3. Spørsmål om behov, utforming og innføring og vesentlig endring av interne kontroll
tiltak skal drøftes med de tillitsvalgte. Bedriften skal holde de ansatte gjennom deres
tillitsvalgte orientert om planer og arbeid innenfor området, slik at disse så tidlig som
mulig, og før bedriftens beslutning kan gjøre sine synspunkter gjeldende.
4. Før tiltak settes i verk, skal de ansatte ha fått informasjon om tiltakenes formål og
praktiske konsekvenser. Bedriftsledelsen og de tillitsvalgte skal hver for seg og i fellesskap bidra til at nødvendig informasjon blir gitt de ansatte før tiltak settes i verk.
5. I den utstrekning man ved kontrolltiltak behandler personopplysninger manuelt eller
elektronisk (herunder behandler slike opplysninger i form av bilde/film, tekst, magnetbånd etc.), skal spørsmål knyttet til oppbevaringstid, lagring, makulering etc. drøftes
med de tillitsvalgte og klarlegges i samsvar med personopplysningsloven med
tilhørende forskrifter.
6. Kontrolltiltak utformet og innført i samsvar med denne avtales bestemmelser, kan
praktisk utføres av bedriftens egne ansatte, eller det kan engasjeres frittstående
virksomhet. Skal bedriften igangsette kontrolltiltak som omfattes av lov om vaktselskaper skal det benyttes godkjent vaktselskap i henhold til samme lov. Ansvaret for
tiltakene påligger i alle tilfelle bedriften.
7. Dersom en av partene på den enkelte bedrift ønsker det, skal det søkes opprettet lokal
avtale om utforming og gjennomføring av bedriftens kontrolltiltak, samt fastsette bruksområdet for disse. Oppnås det ikke enighet, kan hver av partene bringe saken inn for
hovedorganisasjonene.

TILLEGGSAVTALE VI
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV ARBEIDSSTUDIER

I. OMFANG
NHO og LO er enige om at denne avtale skal legges til grunn ved bruk av arbeidsstudier i den
enkelte bedrift. Det forutsettes enighet mellom partene på bedriften før slike systemer innføres.
Bruk av arbeidsstudier som ikke gir en matematisk kopling mellom resultat av studiene og lønn,
omfattes ikke av denne avtale.
II. GENERELT
Partene er enige om at avtalen må praktiseres på en hensiktsmessig måte i tråd med bedriftens
organisatoriske forhold og utviklingsstrategier, uten at dette skal svekke avtalens intensjoner, jf.
Hovedavtalens Del A kap. IX. Partene er videre enige om viktigheten av å fremme metoder som
vil kunne bedre arbeidsforholdene for den enkelte og øke trivselen på arbeidsplassen, (jf. aml §
4-1). Arbeidsstudier kan ikke brukes til å redusere arbeidstakernes fortjenestemuligheter i
tariffperioden med mindre tariffavtale eller særavtale gir adgang til revisjon.
Tvister om forståelsen av denne avtalen behandles etter § 2-3 i Hovedavtalen.
III. ARBEIDSSTUDIETILLITSVALGT
Arbeidstakerne skal velge en eller flere arbeidsstudietillitsvalgte, alt etter bedriftens art og
størrelse og den arbeidsstudieteknikk som skal anvendes. Disse tillitsvalgte skal være arbeidstakernes sakkyndige i arbeidsstudiespørsmål og bør ikke samtidig ha tillitsverv i perioden som
vanlig forhandler.
De som velges bør ha teknisk innsikt og interesse for arbeidsstudier. Hovedavtalens vanlige
bestemmelser gjelder også for arbeidsstudietillitsvalgte. Funksjonstiden skal være 2 år. Såfremt
det ikke foreligger saklig grunn til endring, bør denne periode forlenges. Blir partene enige om
det, kan nyvalg foretas etter kortere tid.
Hvis det er mulig, skal fungerende arbeidsstudietillitsvalgt fortsette inntil ny er utdannet og kan
tiltre.
Bedriften skal sørge for at arbeidsstudietillitsvalgte får den nødvendige teoretiske og praktiske
opplæring i arbeidsstudier. Bedriften skal sørge for at de teoretiske og praktiske kunnskaper som
arbeidsstudietillitsvalgte trenger for å kunne forstå og bedømme et fremlagt studiemateriale og
foreta kontrollstudier, blir holdt ved like.
I opplæringstiden og under arbeid som arbeidsstudietillitsvalgt betales vanlig gjennomsnittsfortjeneste.
IV. GENERELT OM ARBEIDSSTUDIER
Arbeidsstudier omfatter i alminnelighet:
1. Metodestudier
2. Tilleggstidsstudier
3. Grunntidsstudier
Metode- og tilleggsstudier skal vanligvis utføres før eventuelle grunntidsstudier.
1. Metodestudier tar sikte på å tilrettelegge arbeidet og selve arbeidsmetoden slik at
arbeidet kan utføres på en best mulig måte. Under studiene skal det konfereres med
arbeidstakere som vanligvis utfører arbeidet.
2. Tilleggstidsstudier utføres for å registrere alle tilleggstider ved en arbeidsplass eller
avdeling både med sikte på å oppnå forbedringer – og for å bestemme nødvendige
tillegg til fastlagte grunntidsstudier. Tillegg for personlige behov (se kap. V) tas vanligvis ikke med under tilleggstidsstudier.
3. Grunntidsstudier utføres for å finne frem til den tid som en øvet arbeidstaker med
standardytelse anvender på en arbeidsoperasjon.
a. Standardytelse er den ytelse som en øvet arbeidstaker, fortrolig med arbeidsmetode, verktøy og maskin, kan opprettholde i lengre tid.
b. Under studiet blir arbeidstakerens ytelse vurdert slik at tiden – om nødvendig –
reguleres opp eller ned for å komme frem til standardytelsen.
c. Studiet skal utføres på en øvet arbeidstaker. Hvis det er nødvendig, for å få et
mer pålitelig grunnlag, kan studiet utføres på flere arbeidstakere med øvelse i
vedkommende arbeidsoperasjon.
V. PERSONLIGE TILLEGG OG HVILETID
Personlig tillegg er den tid arbeidstakeren trenger til personlig behov uavhengig av arbeidets art.
Hviletid er den ekstra tid til hvile som er nødvendig ved ekstra anstrengende arbeid.
Hvis personlige tillegg og eventuell nødvendig hviletid, ikke er fastlagt under tilleggstidsstudiene,
fastlegges dette ved forhandlinger mellom partene på bedriften. Eventuell uenighet behandles i
henhold til Hovedavtalens § 2-3. I mellomtiden praktiseres bedriftens forslag.
VI. AKKORDBEREGNINGER
1. Standardtiden fastlegges enten ved arbeidsstudier eller ved bruk av standardtidssystemer.
2. Oppdragstiden bestemmes i alminnelighet ved at det til standardtiden legges de
fastlagte tilleggstider.
3. Akkorden beregnes på grunnlag av oppdragstiden som tid- eller kroneakkord med
betaling for standardytelse som angitt under I. Før grunntidsstudier iverksettes, skal
beregningsgrunnlaget være avtalt i tariffavtale eller i særavtale på bedriften.
VII. AKKORDFORHANDLINGER
1. Når akkorden er ferdigberegnet, skal den forelegges den arbeidstaker eller de arbeidstakere som skal utføre arbeidet og undertegnes av forhandlingspartene på bedriften.
2. Hvis arbeidstakeren ønsker det, skal de tidsstudier og beregninger, herunder ytelsesvurdering, som danner grunnlag for akkorden fremlegges
3. Oppnås enighet om akkorden, trer den i kraft med en gang.
4. Hvis enighet ikke oppnås, skal bedriftens arbeidsstudierepresentant og den arbeidsstudietillitsvalgte snarest mulig gjennomgå studiematerialet og eventuelt sammen
foreta de nødvendige kontrollstudier. Oppnås fremdeles ikke enighet om akkorden,
anvendes de vanlige bestemmelser om akkordforhandlinger og tvister i overenskomsten.
5. Hovedorganisasjonene vil anbefale at i de tilfelle det ikke oppnås enighet om
akkorden, praktiseres foreløpig bedriftens forslag Det endelige resultat gjøres
gjeldende med tilbakevirkende kraft fra det tidspunkt den foreløpige akkord ble satt i
verk.
6. Alle gjeldende akkorder skal registreres og arkiveres. Med akkorden skal det følge en
fullstendig arbeidsbeskrivelse.
Arbeidstakernes tillitsvalgte utleveres kopier av gjeldende akkorder.
VIII. GRUNNLAG FOR ENDRINGER AV ARBEIDSSTUDERTE AKKORDER
En revisjon av akkordsatsene skal kunne finne sted når ett eller flere av følgende forhold
foreligger:
1. En endring av lønnsnivået ved tariffrevisjoner.
2. Endring av metode, maskin, arbeidsplass eller materiale.
3. Forandring av bedriftens (avdelingens) produksjonsopplegg som blant annet medfører
endrede tilleggstider.
4. Når enkelte akkorder er vesentlig eldre enn bedriftens øvrige akkorder.
5. Akkorder som er åpenbart feilaktige ved at det for eksempel er foretatt regnefeil under
utregningen. Begge parter plikter gjensidig å melde fra når slike feil oppdages.
Revisjon foretas vanligvis ved at det foretas nye arbeidsstudier.
IX. LØNN UNDER ARBEIDSSTUDIENE
1. Under arbeidsstudier betales i henhold til bedriftens lønnssystem.
2. Akkordlønnede arbeidstakere som grunnet tilleggsstudier eller metodestudier ikke kan
holde sin vanlige fortjeneste under studiene, er garantert sin gjennomsnittlige timefortjeneste.
X. VARIGHET
Bestemmelser om oppsigelse og varighet for denne avtale skal være de samme som gjelder for Hovedavtalen LO/NHO.

TILLEGGSAVTALE VII
RAMMEAVTALE OM SYSTEMATISK ARBEIDSVURDERING SOM GRUNNLAG FOR FASTSETTELSE AV DIFFERENSIERTE LØNNINGER

I. OMFANG
NHO og LO er enige om at denne avtale skal legges til grunn ved utforming og innføring av
systematisk arbeids- og/eller dyktighetsvurdering i den enkelte bedrift. Det forutsettes enighet
mellom partene på bedriften før slike systemer innføres. Bruk av systemer som ikke gir en
matematisk kopling mellom resultat av vurderingene og lønn, omfattes ikke av denne avtale.

II. GENERELT
Partene er enige om at avtalen må praktiseres på en hensiktsmessig måte i tråd med bedriftens
organisatoriske forhold og utviklingsstrategier, uten at dette skal svekke avtalens intensjoner, jf.
Hovedavtalens Del A kap. IX. Partene er videre enige om viktigheten av å fremme metoder som
vil kunne bedre arbeidsforholdene for den enkelte og øke trivselen på arbeidsplassen, (jf. aml
§ 4-1).
Tvister om forståelsen av denne avtalen behandles etter § 2-3 i Hovedavtalen.

III. ARBEIDSVURDERING
1. Anvendelse
Arbeidsvurdering gir grunnlag for systematisk innplassering av stillinger i lønnsklasser
ut fra de kvalifikasjonene som stillingen krever og under hvilke forhold arbeidet
utføres.
Partene vil påpeke at systematisk kjønnsnøytral arbeidsvurdering kan være et
hensiktsmessig verktøy for fremme av likelønn mellom kjønnene på bedriften.
Et lønnssystem basert på arbeidsvurdering bygger på:
1. En arbeidsbeskrivelse av de jobber som skal plasseres i systemet.
2. En avtale om hvilke faktorer som skal tas med i vurderingen, og – hvis poengsystem skal nyttes – hvilke poengverdier som skal tilknyttes den enkelte faktor.
3. En systematisk komitévurdering av de enkelte jobber for plassering i systemet.
4. Overføring av vurderingsresultatet til lønnsklasser.
2. Innføring
Før arbeidsvurdering settes i verk ved bedriften, skal partene inngå skriftlig avtale om
dette.
3. Arbeidsbeskrivelsen
Arbeidsbeskrivelse utarbeides av bedriftsledelsen i samarbeide med den arbeidstaker
det gjelder eller en representant for gruppen. Den skal bestå i en generell beskrivelse
av den enkelte stilling. Det tas med så mange detaljer som er nødvendige for at
beskrivelsen gir et alminnelig inntrykk av hva jobben består i, og de forhold arbeidet
utføres under.
4. Valg av system
Vurderingssystemet, – dvs. faktorene og eventuelle poengverdier – avtales mellom
partene på bedriften. Faktorene skal være kjønnsnøytrale og mest mulig relevante
som, for eksempel kompetanse, anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. De
respektive organisasjoner kan gi veiledning i valg av system.
5. Vurderingskomiteen
Vurderingskomiteen skal ha like mange medlemmer fra bedriftsledelsen og arbeidstakerne. Komiteen bør bestå av 2 eller 3 personer fra hver av partene.
Bedriften skal sørge for at komiteens medlemmer får teoretisk og praktisk opplæring.
Medlemmene av vurderingskomiteen har i opplæringstiden og under utøvelsen av
komitéarbeidet krav på sin vanlige fortjeneste.
Komiteen vurderer den enkelte stilling ut fra arbeidsbeskrivelsene, iakttakelse av
arbeidsplassen og eventuelt intervju med arbeidstaker og arbeidsleder i avdelingen.
Den enkelte ansatte har rett til å se vurderingen av sin egen stilling.
Hvis komiteen ikke oppnår enighet om vurderingen av en eller flere stillingers verdi,
må disse stillinger vurderes på nytt. Dette bør først foretas når man er ferdig med de
øvrige stillinger. Tvister om stillingers verdi kan ikke innbringes for noen ankeinstans.
Hovedorganisasjonene kan, etter anmodning fra én av partene, rådspørres.
Når arbeidet med innføringen av arbeidsvurdering er avsluttet, skal komiteen fortsatt
bestå for:
1. å vurdere nye stillinger,
2. eventuelt å kontrollere tidligere vurderinger,
3. å omvurdere stillinger som er blitt forandret.
Omregning til penger hører ikke under komiteens område.
6. Omregning til penger
Når arbeidsvurderingsresultatene foreligger, utarbeider de vanlige lokale forhandlingspartene på bedriften lønnsklasser ut ifra vurderingene. Forhandlingspartene på
bedriften kan ikke foreta noen forandring i vurderingene. Eventuell forandring av en
eller flere jobbers verdi, må foretas av vurderingskomiteen.

IV. DYKTIGHETSVURDERING
1. Anvendelse
Dyktighetsvurdering gir grunnlag for systematisk fastsetting av tillegg for den enkelte
arbeidstaker ut ifra dyktighet og kvalifikasjoner.
2. Innføring
Før systematisk dyktighetsvurdering settes i verk ved bedriften, skal partene inngå
skriftlig avtale om dette, hvis ikke annet fremgår av tariffavtalen. (Jf. pkt. I).
3. Gjennomføring av vurderingen
Vurderingssystemet, – dvs. faktorene og eventuelle poengverdier – avtales mellom
partene på bedriften. Faktorene skal være kjønnsnøytrale og mest mulig relevante.
Det avtales videre hvordan vurderingen skal gjennomføres. De respektive
organisasjoner kan gi veiledning i valg av system og hvordan vurderingen bør
gjennomføres.
4. Omregning til penger
Når dyktighetsvurderingsresultatene foreligger, anvendes resultatene i det stedlige
lønnssystem.

V. VARIGHET
Bestemmelser om oppsigelse og varighet for denne avtale skal være de samme som gjelder for Hovedavtalen LO/NHO.

TILLEGGSAVTALE VIII
AVTALE 31. JANUAR 2011 MELLOM LO OG NHO OM EUROPEISKE SAMARBEIDSUTVALG ELLER TILSVARENDE SAMARBEIDSFORMER

§ 1 FORMÅL

Formålet med denne avtale er å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i
foretak og konserner med virksomheter innenfor EØS-området, og derved videreføre til disse
foretak de gode samarbeidsrelasjoner som er utviklet i avtaleverk og praksis i norsk arbeidsliv.
Informasjon og konsultasjon skal tilrettelegges på en slik måte at de virker effektiv, og at de gjør det mulig for foretak og konserner å treffe beslutninger på en effektiv måte.

§ 2 DEFINISJONER OG ANVENDELSESOMRÅDE
Avtalen gjelder for alle grupper ansatte i norske virksomheter som fyller følgende vilkår:
Norske foretak med minst 1 000 ansatte innenfor EØS og med minst 150 ansatte i hvert av minst to EØS-land, heretter kalt fellesskapsforetak, konserner/grupper av foretak med kontrollerende selskap i Norge og med minst 1 000 ansatte innenfor EØS, når konsernet omfatter minst to foretak i forskjellige EØS-land som hvert sysselsetter minst 150 arbeidstakere. Avtalen får, med hensyn til valgordninger og ellers så langt den passer, også anvendelse på norsk virksomhet eller datterselskap som omfattes av del av fellesskapsrettslig virksomhet med utenlandsk hovedadministrasjon eller kontrollerende selskap, i den utstrekning norske virksomheter skal inngå i konsernets samarbeidsordninger.
Blir det på grunn av konflikt mellom norsk og utenlandsk lovgivning eller ved beslutning i det
utenlandske konsern/kontrollerende selskap aktuelt å utpeke et norsk datterselskap til å ivareta
forpliktelsene etter denne avtale, gjelder avtalen fullt ut for datterselskapet.
I tilfelle utenlandsk hovedadministrasjon/kontrollerende selskap ligger utenfor EØS og det ikke er utpekt en representant med ansvar for gjennomføringen av denne avtale, påligger dette ansvar norsk datterselskap dersom det er dette selskap som sysselsetter flest arbeidstakere blant virksomhetene innenfor EØS.
Begrepene konsern og kontrollerende foretak i denne avtale bygger på definisjonene i aksjeloven § 1-2. Med kontrollerende foretak forstås den virksomhet som i henhold til disse definisjoner utøver bestemmende innflytelse over de øvrige enheter.
Dersom konflikt mellom norsk og utenlandsk lovgivning medfører at to eller flere foretak innen et konsern kan betraktes som kontrollerende, skal det foretak som har rett til å utpeke mer enn halvparten av medlemmene i det annet (de andre) foretaks styrende organer anses som det kontrollerende, med mindre det godtgjøres at et annet foretak har bestemmende innflytelse av andre grunner.
Begrepet «ansatt» omfatter det antall ansatte, herunder deltidsansatte, som er sysselsatt på det
tidspunkt anmodning fremsettes om å opprette europeisk samarbeidsutvalg.
Dersom gjennomsnittlig antall arbeidstakere, medregnet deltidsansatte, i de to foregående år har vært høyere enn på det tidspunkt anmodningen fremsettes, legges dette antall til grunn.
I denne avtalen skal begrepet «informasjon» bety de opplysninger arbeidsgiver gir arbeidstakernes representanter for at de kan sette seg inn i saken og undersøke den. Informasjonen skal gis på et slikt tidspunkt, på en slik måte og med et slikt innhold som gjør det mulig for arbeidstakernes representanter å foreta en grundig vurdering av de mulige virkningene, og ved behov forberede konsultasjon med det relevante organ i et foretak som omfatter virksomhet i flere EØS-land.
I denne avtale skal begrepet «konsultasjon» bety utveksling av synspunkter mellom
representanter for arbeidstakerne og ledelsen på et slikt tidspunkt, på en slik måte og med et slikt innhold som gjør det mulig for arbeidstakernes representanter å uttale seg om det foreslåtte tiltaket innen rimelig tid, basert på den informasjon de har mottatt.
Saker er å anse som «grenseoverskridende» når de angår hele konsernet eller fellesskapsforetaket, eller minst to virksomheter eller bedrifter/enheter i forskjellige EØS-land.

§ 3 OPPRETTELSE AV SAMARBEIDSORDNING
I foretak og konserner med slik struktur og størrelse som nevnt i § 2 kan det anmodes om
forhandlinger om opprettelse av europeisk samarbeidsutvalg, heretter kalt ESU, eller om andre samarbeidsformer som sikrer informasjon til og konsultasjon med de ansatte over landegrensene.
Ledelsen i hver virksomhet plikter på forespørsel fra arbeidstakernes representanter å fremlegge informasjon om foretakets eller konsernets struktur, antall ansatte og annen informasjon som er nødvendig for å kreve forhandlinger.
Anmodning om forhandlinger kan fremsettes skriftlig av foretakets/konsernets sentrale ledelse i Norge (heretter kalt ledelsen), eller av minst 100 ansatte eller deres representanter i minst to
virksomheter i minst to forskjellige EØS-land.
Forhandlingene skal omfatte alle ansatte i virksomheter eller datterselskaper i EØS-land, også
dem med færre enn 150 ansatte der dette ikke er i strid med annet lands nasjonale lover eller
avtaler, når vilkårene ellers etter § 2 er oppfylt.
Ledelsen er ansvarlig for å tilrettelegge og bekoste forhandlingene, herunder å sørge for
nødvendig oversettelse av dokumenter og tolkning, samt for å gjennomføre og finansiere den
permanente samarbeidsordning partene kommer frem til, jf. § 6 nr. 6.
Dersom utenlandsk konsern har flere enn et datterselskap i Norge, kan det avtales ordninger som letter kontakten mellom de(n) norske representanten(e) i ESU og de ansatte i datterselskapene i forbindelse med møter i ESU.
Der selskapsstrukturen gjør det naturlig å forankre samarbeidsordningene på andre nivåer enn
den sentrale ledelse, f.eks. på divisjons- eller regionnivå, skal dette ikke svekke de ansattes
rettigheter til informasjons/konsultasjon etter denne avtale om forhold som angår konsernets
samlede virksomhet.

§ 4 FREMGANGSMÅTEN VED ORDNINGENS ETABLERING
Ledelsen er ansvarlig for gjennomføringen av forhandlingene etter følgende regler:
a) Representanter for de ansatte i Norge og i de nasjonale enheter innenfor EØS danner
et særlig forhandlingsutvalg, heretter kalt SFU, som skal forhandle med ledelsen om
opprettelse av ESU eller andre samarbeidsformer.
b) Medlemmene av det særlige forhandlingsutvalget velges eller utpekes ut fra antallet
arbeidstakere i hver EU-/EØS-stat. Hver stat tildeles en plass i det særlige
forhandlingsutvalget per påbegynte tidel av det samlede antall arbeidstakere.
c) Medlemmene i SFU utpekes eller velges av og blant de ansatte i fellesskapsforetaket
og dets virksomheter, eller i konsernet, etter følgende regler:
– ansatte i Norge velger sin(e) representant(er) enten ved skriftlig og hemmelig
valg etter de regler som er fastsatt i Hovedavtalens § 12-3 eller, i virksomheter
der dette ikke passer, i henhold til valgreglene for ansattes representasjon etter
aksjeloven.
Uenighet om fremgangsmåten ved valgene, eller klage over deres gjennomføring, avgjøres av Bedriftsdemokratinemnda.
– Ansatte i utenlandske datterselskaper velger sine representanter i henhold til
de regler som følger av lov, avtale eller praksis i datterselskapenes hjemland.
d) Det særlige forhandlingsutvalg skal underrette ledelsen om sammensetningen av
utvalget.
e) Ledelsen innkaller innen tre måneder utvalget til forhandlingsmøte med sikte på å
etablere ESU eller annen form for samarbeidsordning.
Ledelsen i de nasjonale enheter og de aktuelle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner på europeisk nivå skal underrettes om sammensetningen av det
særlige forhandlingsutvalget og at forhandlinger innledes.
f) Før og etter hvert møte med ledelsen har det særlige forhandlingsutvalg rett til å
møtes uten at representanter for ledelsen er til stede. I den sammenheng skal det ha
tilgang på alle nødvendige kommunikasjonsmidler.
SFU har rett til å la seg bistå av sakkyndige etter eget valg. Ledelsen har plikt til å
dekke omkostningene ved en slik sakkyndig. Dekning utover dette kan avtales mellom
partene.
g) Under forhandlingene kan partene etter anmodning få råd og veiledning av sine
organisasjoner der slike finnes. Det samme gjelder dersom det etter inngåelsen
oppstår tvil om rekkevidden av den inngåtte avtale.
h) SFUs beslutning om å inngå avtale om samarbeidsordninger etter § 3 må ha tilslutning
blant et flertall av utvalgets medlemmer.
SFU kan med minst to tredeler av stemmene beslutte å ikke innlede forhandlinger eller
å avbryte forhandlinger som allerede er påbegynt etter nærværende avtale.
Ny anmodning om å innkalle SFU kan tidligst fremsettes to år etter nevnte beslutning, med
mindre partene i foretaket/konsernet blir enige om en kortere frist.

§ 5 AVTALENS INNHOLD
a) Partene skal gjennom avtalen om ESU eller andre samarbeidsordninger ivareta de
ansattes behov for relevant og regelmessig informasjon, og for en direkte dialog med
ledelsen, i saker som er av grenseoverskridende natur.
Informasjon og konsultasjon skal skje på et relevant ledelsesnivå ut fra hvilke emner
som behandles.
De løsninger og prosedyrer som velges skal ta hensyn til foretakets/konsernets
organisasjonsstruktur og ledelsesformer, og den bedriftskultur og samarbeidstradisjon
som finnes. De skal legge til rette for et godt og tillitsfullt forhold mellom ledelsen og de
ansatte, der de ansatte med sin erfaring og innsikt skal være med på å skape de
økonomiske forutsetninger for foretakets fortsatte utvikling, og for trygge og gode
arbeidsforhold til best for foretaket og de ansatte.
b) Avtalen mellom partene skal være skriftlig, og i det minste
1. Angi de land og selskapsenheter som omfattes.
2. Fastlegge ESUs sammensetning, medlemstall og fordeling av plassene, dets
kompetanse og arbeidsmåte, samt funksjonstid. For eventuell annen
samarbeidsmodell skal omfang og innhold bestemmes, samt på hvilke områder
og i hvilket omfang informasjon skal gis og konsultasjoner holdes.
3. Fastsette sted, hyppighet og varighet for ESUs møter, herunder eventuelle
formøter i tilknytning til ESUs møter.
4. Inneholde budsjett for ESUs eller samarbeidsordningens virksomhet.
5. Angi utvalgets virkemåte og fremgangsmåte ved informasjon og konsultasjon,
herunder koordinering av informasjon og konsultasjon på nasjonalt og
internasjonalt nivå.
6. Sammensetning av, fremgangsmåte for oppnevning, virkemåte og saksbehandlingsregler for den særskilte komiteen som opprettes innen ESU, der slik
oppnevnes.
7. Avtalens ikrafttredelse og varighet, retningslinjer for endring og oppsigelse av
avtalen, vilkår for reforhandling, herunder, om nødvendig, ved endringer i
strukturen i foretak med virksomhet i flere EØS-stater.

§ 6 ESUS PRAKTISKE ARBEID
Medlemmene i ESU velges eller utpekes av og blant de ansatte i henhold til § 4c, med mindre
annet avtales.
Hvis SFU ikke bestemmer noe annet, består utvalget av minst ett medlem fra hver stat per
påbegynte tidel av det samlede antall arbeidstakere. Der utvalgets størrelse tilsier det, kan det
velges et arbeidsutvalg på høyst fem medlemmer.
ESU har krav på å møte ledelsen minst en gang i året for å bli informert og konsultert om
Fellesskapsforetakets/konsernets utvikling og fremtidsperspektiver på grunnlag av en rapport
utarbeidet av ledelsen.
Det er for øvrig partene som bestemmer området for ESUs virksomhet og de saker som skal
behandles.
Hvis ikke annet avtales gjelder følgende grunnregler for ESUs virksomhet:
1. På møtene behandles:
– fellesskapsforetakets/konsernets struktur
– den økonomiske og finansielle situasjon
– forventet utvikling når det gjelder aktiviteter, produksjon og salg-, sysselsettingssituasjonen og dens antatte utvikling
– investeringer
– vesentlige endringer i konsernets organisasjon
– innføring av nye arbeidsmetoder eller produksjonsprosesser
– planer om produksjonsoverføringer, fusjon, fisjon, reduksjoner, hel eller delvis
nedlegging av virksomheter
– masseoppsigelser.
2. I spesielle situasjoner der de ansattes interesser i vesentlig grad blir berørt, særlig ved
flytting eller nedleggelse av virksomheter eller masseoppsigelser, har ESUs arbeidsutvalg, eller der hvor slikt ikke er opprettet, hele ESU, rett til å kreve møte med
konsernets ledelse eller annet passende ledelsesnivå med selvstendig myndighet til å
avgjøre saken.
Avholdes møtet med ESUs arbeidsutvalg, kan også de medlemmer av ESU som
representerer de virksomheter som blir direkte berørt av de planlagte tiltak, være
tilstede.
Slikt møte skal avholdes så raskt som mulig på grunnlag av en rapport fra ledelsen.
Ved møtets slutt eller så snart som mulig deretter har ESU/arbeidsutvalget rett til å
avgi uttalelse om rapporten. Uttalelsen skal ligge ved saksdokumentene under den
videre behandling med mindre særlige grunner ikke gjør dette mulig.
3. Dersom partene har avtalt formøter i henhold til § 5b har de ansattes representanter
rett til å samles uten at ledelsen er til stede.
4. Med forbehold om eventuell pålagt taushetsplikt skal ESUs medlemmer informere
foretakets/konsernets tillitsvalgte om innholdet i og resultatet av møtene. I virksomheter der det ikke finnes tillitsvalgte, skal de ansatte informeres.
5. ESU eller arbeidsutvalget kan søke bistand av eksperter etter eget valg dersom det
finner dette nødvendig for å utføre sine oppgaver. Ledelsen kan bestemme at bare en
slik ekspert skal få sine utgifter dekket av foretaket/konsernet.
6. Utgiftene til ESUs drift dekkes av ledelsen. Det skal stilles tilstrekkelige ressurser og
utstyr til rådighet for utvalget, slik at oppgavene kan bli forsvarlig ivaretatt.
Ledelsen skal særlig sørge for en forsvarlig tilrettelegging av møtene, og betale
medlemmenes reise- og oppholdsutgifter.
I nødvendig omfang skal det sørges for oversettelse av dokumenter og tolking under
møtene.
I den grad det er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver som
representanter i et internasjonalt miljø, skal medlemmene av det særlige
forhandlingsorgan og ESU gis opplæring uten tap av lønn.
7. Dersom det i foretaket/konsernet er avtalt andre samarbeidsordninger, gjelder ovenstående grunnregler så langt de passer i den utstrekning ikke annet følger av partenes
avtale.

§ 7 TAUSHETSPLIKT

Medlemmene av SFU og ESU samt eventuelle eksperter som bistår disse organer, plikter å
bevare taushet om opplysninger gitt av ledelsen når dette blir uttrykkelig forlangt.
Tilsvarende plikt påhviler deltakere i andre samarbeidsordninger som opprettes i medhold av
denne avtale.

§ 8 TILPASNING OG REFORHANDLINGER
Avtale om ESU eller andre samarbeidsordninger kan kreves reforhandlet av begge parter ved
avtaleperiodens utløp, eller i perioden dersom vesentlige endringer i antall ansatte eller i
foretakets/konsernets struktur tilsier det, eller EU vedtar direktivendringer som nødvendiggjør at avtalen reforhandles.
Dersom strukturen endres vesentlig, og det enten ikke er fastsatt bestemmelser i gjeldende
avtale eller det er konflikt mellom to eller flere gjeldende avtaler, skal ledelsen innlede
forhandlinger som er omhandlet i § 4 på eget initiativ eller på skriftlig anmodning fra minst 100 arbeidstakere eller deres representanter i minst to foretak eller virksomheter i minst to EØS-land.
Minst tre medlemmer av det eksisterende ESU eller av hvert av de eksisterende ESU skal være medlemmer av det særlige forhandlingsorgan, i tillegg til de medlemmer som velges eller utpekes i henhold til § 4. Under forhandlingene skal de(t) eksisterende ESU fortsatt være i virksomhet i henhold til eventuelle retningslinjer som er tilpasset gjennom avtale mellom medlemmene av de(t) europeisk samarbeidsutvalg og ledelsen.

§ 9 FRISTER FOR FORHANDLINGENES AVSLUTNING MV.
Forhandlinger om samarbeidsordninger som i medhold av foranstående regler har pågått i to år uten at partene har blitt enige om avtale, skal avsluttes.
De kan etter partenes felles beslutning også avsluttes tidligere, dersom det ikke er mulig å oppnå enighet.
I slike tilfelle, eller hvis ledelsen avviser å innlede forhandlinger innen en frist på seks måneder fra anmodning er fremsatt etter § 3, bringes saken inn for Bedriftsdemokratinemnda.
Nemnda skal, med en frist på seks måneder, pålegge ledelsen å opprette et europeisk
samarbeidsutvalg. Nemnda fastlegger utvalgets struktur og oppgaver i henhold til § 5 og § 6.

§ 10 TVISTEBEHANDLING
Uenighet om innholdet i eller rekkevidden av denne avtale avgjøres Bedriftsdemokratinemnda.
Det samme gjelder uenighet om forståelsen eller rekkevidden av avtaler inngått i fellesskapsforetak/konsern om ESU eller andre samarbeidsordninger, herunder spørsmål knyttet til
rekkevidden av pålagt taushetsplikt eller omfanget av ledelsens informasjonsplikt.
Uenighet om grunnlaget for eller rekkevidden av ESU-avtaler kan bringes inn for Bedriftsdemokratinemnda til avgjørelse, med mindre partene i avtalen har fastsatt andre tvisteløsningsmekanismer.
Denne avtale berører ikke de rettigheter og plikter som for øvrig gjelder mellom partene i arbeidslivet som følge av norske lover eller avtaler.

§ 11 FORHOLDET TIL ANDRE AVTALER
Forpliktelsene etter denne avtale gjelder ikke for informasjons- og konsultasjonsordningen som er etablert i medhold av bestemmelser som implementerer artikkel 13 nr. 1 i direktiv 94/45/EF eller artikkel 3 nr. 1 i direktiv 97/74/EF, og som omfatter alle ansatte i foretak/konserner som omfattes av § 2, eller dersom slike avtaler er tilpasset på grunn av endringer i strukturen i foretakene eller konsernene.
De gjelder heller ikke for informasjons- og konsultasjonsordninger som er inngått eller revidert mellom 5. juni 2009 og 5. juni 2011.
Slike ordninger gjelder inntil den utløpsdato de selv fastsetter, og kan deretter fornyes av partene i fellesskap uten hensyn til bestemmelsene i denne avtale.
Blir partene ikke enige om fornyelse, gjelder bestemmelsene og fristene i denne avtale fra
ordningens utløpsdato.
Uenighet om grunnlaget for eller rekkevidden av avtaler som nevnt i første ledd kan bringes inn for Bedriftsdemokratinemnda til avgjørelse i medhold av § 10, med mindre partene i avtalen har fastsatt andre tvisteløsningsmekanismer.
Denne avtale berører ikke de rettigheter og plikter som for øvrig gjelder mellom partene i
arbeidslivet som følge av norske lover eller avtaler.

Protokolltilførsler ved revisjonen 2013
1 § 3-7 NR. 4
Partene vil i avtaleperioden følge utviklingen med hensyn til hvordan virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljølovens kap. 16 påvirke tariffavtalebindingen i
NHOS medlemsbedrifter.

2. PROTOKOLLTILFØRSEL OM MANGFOLD OG INTEGRERING
Partene er enige om at mangfold, integrering og inkludering er viktig i arbeidslivet,
både for enkeltpersoner, og for å fremme verdiskapning.
Dette krever samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte og må sees i sammenheng med
samfunnslivet for øvrig.
3. § 3-9
Partene har interesse av at krav om gjennomføring av tariffavtale iht. Hovedavtalen
§ 3-9 blir behandlet raskt og korrekt. Enkelte saker tar i dag for lang tid. Partene vil
hver på sin side gjennomgå sine rutiner og bestrebe seg på å oppnå en raskere saksbehandling.
5. § 11-3
Det er enighet om at Hovedavtalens § 11-3 vedr. trekk av fagforeningskontingent
forsøkes tilpasses ny teknologi uten materielle endringer. Dette gjøres i perioden av
en parts sammensatt gruppe med nødvendig teknisk og økonomisk kompetanse.

Hovedavtalen

Hovedavtale er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Mer spesielle spørsmål er oftest regulert ved tariffavtaler for de enkelte tariffområdene, som i privat sektor ofte kalles «overenskomster». Særspørsmål for den enkelte virksomhet er oftest regulert ved særavtaler. Det er mindre vanlig med sentrale særavtaler i privat sektor, det vil si særavtaler som gjelder for en hel bransje eller sektor.

Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom daværende Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening.